Vindkraftkommuner får 332,8 millioner i produksjonsavgift
Mer produksjon og høyere avgiftsnivå øker utbetalingen til norske vindkraftkommuner for 2024.
I år utbetaler NVE over 332,8* millioner kroner til vertskommunene for kraften som ble produsert i 2024, skriver direktoratet i en pressemelding. Total vindkraftproduksjon i fjor ble 14,5 TWh, om lag 0,5 TWh mer enn i 2023.
Produksjonsavgiften for vindkraft på land ble innført i juli 2022. Opprinnelig var den 1 øre per kWh, men den har blitt oppjustert årlig. For produksjon i 2024 var avgiften på 2,3 øre per kWh, og for 2025 justeres den til 2,37 øre per kWh.
NVE er ansvarlige for å utbetale produksjonsavgiften fra vindkraftverk til vertskommunene. Vindkraftverkene betaler produksjonsavgift til Skatteetaten, som rapporterer dette videre til NVE.
Inntektene fra produksjonsavgiften fordeles prosentvis mellom kommunene, ut fra deres andel av samlet norsk vindkraftproduksjon. For vindkraftverk som krysser kommunegrenser, fordeles produksjonen ut fra geografisk plassering av turbiner.
I 2024 var det en liten del av innbetalingene som ikke kom inn før årsskiftet. Disse vil utbetales i 2025, skriver NVE.
Rettet*
Ledige stillinger
Les mer:
Prosjektene Oksefjorden og Bjørnviktuva slås sammen mens Fortum forlater fellesforetaket med Nordkraft.
De omdiskuterte kravene til merking av luftfartshinder skulle tre i kraft fra neste år, men kan nå bli utsatt ytterligere tre år. Tilsynet åpner samtidig for at to av kravene kan falle bort.
NVE gir i utgangspunktet ikke konsesjon til forsyning direkte fra kraftverk til forbruker. Slik forsyning endrer nytten kraftverket gir for samfunnet, mens samfunnet fortsatt får miljøvirkningene.
Eviny kjøper de 70 vindturbinene i Bjerkreimsklyngen i Rogaland fra den tyske kapitalforvalteren Luxcara og ser på oppgraderinger og utvidelser.
RME dropper den løpende tvangsmulkten, som har passert 1,25 millioner kroner, og varsler nå overtredelsesgebyr til Dønnesfjord vindpark for manglende rapportering.
Energiminister Terje Aasland vil at det skal bli obligatorisk for norske kommuner å utrede areal for fornybar energiproduksjon.
Statkraft har søkt om å erstatte gamle Hitra 1 med langt færre, men dobbelt så høye turbiner som skal nær doble dagens produksjon.
I Kitemills konsesjonssøknad savner NVE risikovurdering av styrtlanding, totalhavari, brudd på line, kryssing av liner, strømbrudd, brann og ekstremvær. Kitemill sier teknologien er trygg.
