KBO-enheter tviler på samfunnets egenberedskap
To av tre KBO-enheter mener samfunnet i liten grad har egenberedskap til håndtere en uke uten strøm, viser en NVE-undersøkelse.
Til sammen 69 av 120 medlemmer av Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) har svart på undersøkelsen, som ble sendt ut til alle nettselskap, fjernvarmeselskap og vann- og vindkraftprodusenter som inngår i KBO.
Et av spørsmålene i undersøkelsen, som handler om beredskap som følge av klimaendringer, var om i hvilken grad selskapene opplever at samfunnet har egenberedskap til å håndtere en uke uten strøm.
– En stor andel respondenter opplever at samfunnet ikke har egenberedskap til å håndtere en uke uten strøm, til tross for at dette er den offentlige anbefalingen, konstateres det i undersøkelsen.
Bare 3 prosent svarte i stor grad, mens hele 67 prosent svarte i liten grad. 11 prosent sier de ikke vet, mens 19 prosent mener samfunnet i noen grad kan håndtere en strømløs uke.
Å klare seg uten strøm er en sentral del av kravene til egenberedskap som Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) har satt sammen.
Sitter på kunnskap
Hovedtema for undersøkelsen, som ble gjennomført i sommer, var i hvilken grad selskapene selv har kunnskap om konsekvenser av klimaendringer – og i hvilke grad KBO-enhetene følger opp denne.
Det aller fleste sier de sitter på slik kunnskap, mens resten henter den inn fra eksterne, viser undersøkelsen. 8 av 10 selskaper oppgir at de gjennomfører tiltak for å redusere konsekvensene og aller mest innen kraftforsyningssikkerhet.
– De som oppgir at de ikke setter i verk tiltak, begrunner dette i hovedsak med at virksomheten er lite utsatt for klimaendringer, heter det i rapporten.
Bare halvparten øver
Bare litt under halvparten av de spurte sier de har gjennomført øvelser hvor utfordringer med klimaendringer har vært hoved- eller deltema de siste fem årene.
Det er vannkraftselskapene som i størst grad øver, mens om lag halvparten av nettselskapene har gjennomført øvelser. Blant fjernvarmeselskapene er det under en tredel som har gjort det, mens bare 17 prosent av vindkraftprosentene har øvd på utfordringer med klimaendringer.
Samtidig oppgir 70 prosent at de har gjort nye vurderinger av egenberedskapen for å opprettholde forsyningssikkerheten med hensyn til klimaendringene.
Blant tiltakene er innkjøp av reservemateteriell og back up-løsninger, nye analyser av flom- og rasfare og ekstremnedbør og fysiske eller organisatoriske tiltak for å sikre seg mot uvær.
Ber bransjen være skjerpet
De som ikke har gjort nye vurderinger, oppgir at deres nåværende beredskap er tilstrekkelig.
– Noen påpeker at klimaendringene ikke gir ekstraordinære utfordringer, eller at det indirekte inngår i annen egenberedskap. Noen fremhever også at de har nye anlegg og systemer, oppsummeres det.
Selv om mange oppgir at de har stor oppmerksomhet på følgene av klimaendringene, understreker seksjonssjef Eldri N. Holo i NVE at kraftbransjen må ha stor bevissthet på klimaendringene i sitt videre arbeid med å drifte og utvikle kraftsystemet – selv om beredskap som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen dominerer debatten.
– Å håndtere klimautfordringer er viktig, også i en endret sikkerhetspolitisk situasjon. Det er ikke enten-eller, det er både-og, sier seksjonssjef Eldri N. Holo i NVE i en kommentar til tallene.
Ledige stillinger
Les mer:
De varslede endringene i kraftberedskapsforskriften trer i kraft fra 1. juli, melder NVE. Distriktsenergi reagerer på at ingenting er endret etter høringen.
Linea og Meløy Energi krever at RME unntar avbrudd som følge av force majeure og ekstremvær fra KILE-ordningen.
NVE og RME pålegger Statnett å lage planprogram for testing av svartstartfunksjonalitet, gjenopprettingsplaner og separatdrift for å begrense virkningene av ekstraordinære situasjoner.
Damberedskap fremstår i flere tilfeller mer som et dokumentkrav enn som en integrert del av virksomhetens styring, advarer NVE.
Norge diskuterer fortsatt hvor vi skal hente mer kraft fra. Det kan vise seg å være feil diskusjon, skriver Erik Gjesdal i Schenider Electric.
Statnett-sjef Elisabeth Vike Vardheim vil se nærmere på om risiko må sterkere inn i funksjonskrav for å knyttet seg til nettet.
Store ståltanker fra den kalde krigens dager fylt med overskuddsvarme kan bidra til viktig beredskap i Kristiansand ved strømbrudd, tror Å Energi-sjef Steffen Syvertsen.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
