Krever tiltak for å sikre beredskap i nord
Dagens rammevilkår er ikke lenger bærekraftige, advarer Arva, Linea, Noranett og Barentsnett. Nå krever de fire, målerettede tiltak.
– Vi må investere milliarder i et nett som tåler mer ekstremvær og økt risiko. Når inntektene faller i konsernet, strammes kapitalen inn, og det gjør nødvendige investeringer stadig vanskeligere å gjennomføre. Regnestykket går rett og slett ikke opp, sier Steinar Benum, daglig leder i Linea, i en felles pressemelding fra de fire selskapene.
Som Energiteknikk har omtalt, ønsker de nord-norske nettselskapene at energiminister Terje Aasland (Ap) skroter forlengelsen av dagens midlertidige fordeling av flaskehalsinntekter, som i all hovedsak havner hos nettselskap i folkerike områder sør for Dovre.
Tre ganger så dyrt
Dette forsterker, istedenfor å utjevne, den underliggende, strukturelle forskjellen mellom nord og sør, påpeker selskapene.
For først og fremst er det lange linjer, færre kunder, tøft klima og store avstander som fører til at en nettkunde i Nordland i snitt må bære kostnader som i Oslo fordeles på tre kunder, argumentere de fire.
– Når kostnadene øker her, mens støtten går til områder med lavere nettleie, skaper det en urettferdig situasjon for både husholdninger og næringsliv, sier Jens Roald Betsi, administrerende direktør i Barentsnett.
Kan stoppe opp
Foruten å skrote den midlertidige ordningen med fordeling av flaskehalsinntekter, har selskapene ytterligere tre krav:
- Fullfinansierte beredskapsløsninger for fysisk sikring, overvåking og ekstremværtiltak
- Raskere kapitaltilbakeføring i inntektsrammeregimet
- Større handlingsrom i reguleringen gjennom midlertidige justeringer
Administrerende direktør Tony Molund i Noranett sier utspillet ikke handler om krisemaksimering, men om å sikre folk og kritiske samfunnsfunksjoner i en tid med økende uro.
– Uten tiltak stopper elektrifisering og beredskap opp, konstaterer han.
Selskapene viser samtidig til at risikoen for cyberangrep på kritisk infrastruktur er stadig økende, i likhet med prisen på materiell og entreprenørtjenester.
– En transformator som tidligere kostet 3–4 millioner kroner, ligger nå over 7 millioner. Nettprosjekter som før kostet 10 millioner, krever nå ofte 20–25 millioner, skriver selskapene.
– Handler om samfunnssikkerhet
Samtidig svekker de svært lave kraftprisene økonomien i nettselskapenes eierkonsern, som slår rett inn på evnen til å investere i kraftnettet.
Eirin Kjølstad, administrerende direktør i Arva, er samtidig klar på at ropet fra nord ikke først og fremst handler om selskapenes økonomi.
– Strømnettet er kritisk infrastruktur. Vi må beskytte det mot alt fra cyberangrep til fysisk sabotasje. Dette handler om samfunnssikkerhet, ikke bedriftsøkonomi, sier Kjølstad.
Ledige stillinger
Les mer:
Statnett foreslår å redusere maksimalt tidsspenn for idriftsettelse fra ti til seks år for forbruk over 100 MW.
25 nettselskaper, interesseorganisasjoner og miljøorganisasjoner går sammen mot RMEs anbefaling om å droppe energiledd-unntaket i nettleien.
Amy får skylden for at kundene i Norge i snitt var uten strøm i 3 timer og 33 minutter i fjor. Tensios KILE-kostnad økte til en kvart milliard.
Det kan ta flere år før Statnett får god nok kontroll på underliggende nett til å fjerne 3 MW-taket for ny regulerkraft. Statnett legger seg flate.
Driftsleder Tor Lillegård i Vevig er glad DSB avdekket hele 18 avvik etter første DSB-tilsyn på sju år. – Det gjør at vi får et sikrere nett, sier han.
NVE gir i utgangspunktet ikke konsesjon til forsyning direkte fra kraftverk til forbruker. Slik forsyning endrer nytten kraftverket gir for samfunnet, mens samfunnet fortsatt får miljøvirkningene.
NVE og RME pålegger Statnett å lage planprogram for testing av svartstartfunksjonalitet, gjenopprettingsplaner og separatdrift for å begrense virkningene av ekstraordinære situasjoner.
Barents Nett, Vevig, Noranett og Sygnir lekser opp for NVE om at Statnett bryter energireguleringen og belaster lokale nettkunder kostnader for dyre løsninger og egne feil.
