– Det må koste noe å reservere kapasitet

Energisommer er en intervjuserie med folk i fornybarnæringen Energiteknikk har skrevet om det siste halvåret.

Eirin Kjølstad er administrerende direktør i Arva og styremedlem i Svalbard Energi. Hun har tidligere vært sjef i Troms Kraft Nett, etter en lang karriere i Statkraft. Hun har også vært sjef i Narvik Energinett og hatt forskjellige roller i Telenor.

Kjølstad er utdannet elektroingeniør ved Høgskolen i Narvik, men er også siviløkonom fra Nord Universitet. I tillegg har hun en master innen ledelse fra BI.

– Hva er det viktigste du har jobbet med så langt i år?

– Det viktigste vi har jobbet med i 2025 er – som alle andre år – å sikre en trygg og pålitelig strømforsyning i nord – både gjennom konkrete investeringer og gjennom å løfte fram de strukturelle utfordringene vi står i.

Arva har et langt, og mange steder værutsatt, nett som strekker seg drøye 16.000 kilometer over land, i sjøen og i lufta. 190.000 innbyggere er avhengige av våre leveranser, og det er et ansvar Arva tar på alvor.

Ekstremværet «Ingunn» i fjor, samt alvorlige hendelser denne vinteren, har vist oss hvor sårbart nettet kan være. Og det handler slett ikke bare om at linjene er gamle. Også nye linjer blir tatt av ras, for eksempel i Ullsfjord i Troms. Å ha en god beredskap for å håndtere hendelser i nettet er alfa og omega.

Når det kommer til stykket er aktørene ikke klare til å bestille likevel.Ellers er modenhetsvurderinger av kundeprosjekter en het potet for tida. Det har vært en voldsom vekst i etterspørselen etter mer kapasitet over hele landet i lang tid.

Vi ser det i sammenheng med at det har vært lite forpliktende for næringsaktører å melde inn behov, og at de innmeldte behovene dermed kan være overdrevne. For når det kommer til stykket er aktørene ikke klare til å bestille likevel – kundenes prosjekter er altså ikke modne.

Vi mener det bør koste noe å reservere kapasitet – det vil gi et mer presist bilde av de faktiske behovene framover.

Men nå har vi begynt å rydde i kapasitetskøen. Det vil si at reservasjoner som ikke benyttes kan bli trukket tilbake, i tråd med det nye regelverket som trådte i kraft i år.

– Hva er du mest stolt av?

– Jeg er stolt av at vi i Arva jobber tett sammen med våre kunder og tar i bruk ny teknologi for å sørge for at nye kunder blir knyttet til nettet så raskt som mulig.

I tillegg har vi en god beredskapskultur i Arva, hvor hele organisasjonen stiller opp ved behov.

Jeg synes næringen har blitt flinkere til å lytte og ta folks bekymringer på alvor.Å finne feilen er ikke alltid like lett, og gjenoppretting av strømforsyning kan innebære mange krevende utfordringer i uvær, mørke, lange transportetapper og ulendt terreng. Men folkene mine gir seg aldri før det er lys og varme i alle husene igjen.

Det tok fire dager å gjenopprette forsyning til Sjursnes i Troms etter raset som tok linja i vinter, grunnet fare for nye ras. Likevel fikk vi mange takknemlige tilbakemeldinger fra befolkninga der for vår løsningsorienterte innsats med å skaffe aggregat og andre tiltak som kunne minske byrden.

– Hva ser du fram til å komme i gang med etter sommeren?

– Etter sommeren ser jeg fram til å fortsette arbeidet med å rydde i kapasitetskøen og følge opp det nye regelverket for modenhetsvurdering. Det er viktig at vi bruker nettet effektivt og prioriterer prosjekter som faktisk blir noe av.

Jeg ser også fram til å jobbe videre med digitalisering og smartere drift av nettet – det er helt avgjørende for å møte både klimaendringer og økt etterspørsel.

– Energidebatten har vært intens de siste årene – hvordan synes du fornybarnæringen har håndtert det?

– Jeg synes næringen har blitt flinkere til å lytte og ta folks bekymringer på alvor. Vi har gått fra å snakke om kilowatt og teknologi til å snakke mer om mennesker, natur og lokalsamfunn.

Samtidig må vi bli enda bedre på å forklare hvorfor energiomstillingen er nødvendig – og hvordan vi kan gjøre den rettferdig.

– Hva forventer du av en ny regjering etter valget?

– Jeg håper de tar innspillet fra konsernsjef i Tensio, Audhild Kvam, på alvor. Kanskje skal ikke alle tiltak få koble seg på strømnettet?

Jeg håper myndighetene ser på behovet for å prioritere og koordinere hvor, hvor mye, og på hvilke vilkår, ny industri som datasentre og hydrogen- og ammoniakkfabrikker skal få tilgang til kapasitet i den norske strømforsyningen.

– Energibransjen er full av smarte, tekniske løsninger – hvilken er din favoritt?

– Jeg er veldig begeistret for batteriløsninger. Under stormen Ingunn holdt vi hjulene i gang for fiskeindustrien på Senja takket være batterier vi hadde plassert ut på forhånd. Det viser hvordan ny teknologi kan gi oss fleksibilitet og trygghet – også når uværet herjer som verst med infrastrukturen vår.

Sensorer i nettet er også en teknisk løsning som gjør oss i stand til å overvåke nettet og måle nøyaktig hvor mye kapasitet linjene våre tåler. Dette gjør at vi kan bruke nettet mer og smartere uten å ty til kostbare og lite miljøvennlige utbygginger.

– Hva er den perfekte sommerferien for deg?

– Jeg har ei god venninne som er ekspert på å planlegge de mest spektakulære reiser, så jeg pleier å lene meg på henne – og det blir alltid bra. De siste årene har vi vært både i Peru, Tyskland og i Nord-Makedonia.

Ellers har Nord-Norge mye å by på av både fjell og fjord, hytter, kafeer og sosialt liv med familie og venner. I går var jeg på fisketur og vi fylte båten med storsei. Blir mye filetering i kveld, gitt.

– Hva gjør du for å koble av i sommer?

– Sommeren er en god tid for å lese bøker og gå på fjellturer. Jeg har et sommerhus i Ballangen, hvor jeg vokste opp, og der liker jeg godt å samle familie og venner.

Les også:

Legger planlagt regionalnettlinje på vent

Les også:

Oppgitt over gjentakende feil hos nettselskapene

Les også:

Modenhetskriteriene: – Det kommer til å bli en tøff jobb