Legger 1,55 milliarder på bordet for økt Tussa-effekt
Det nye kraftverket Tussa II skal bygges parallelt med dagens Tussa kraftverk, få en installert effekt på 150 MW og stå ferdig i 2030.
Beslutningen om å gå i gang med utbyggingen av nytt kraftverk, istedenfor å oppgradere det gamle, ble fattet av Tussas styre torsdag.
– Kraftverket har tjent regionen godt i mange tiår. Nå er behovene i kraftsystemet endret, og styret har vurdert at et nytt kraftverk gir større verdi og bedre risikoprofil enn en omfattende videre oppgradering av det eksisterende anlegget, sier Olav Osvoll, konsernsjef i Tussa, i en melding.
Planen om å bygge det nye kraftverket ble først presentert i 2024, som Energiteknikk har omtalt. Den gangen var prosjektet anslått til rundt 1 milliard kroner, et anslag som nå er økt til 1,55 milliarder kroner.
Det nye kraftverket, som i likhet med det gamle skal ligge ved Tyssefossen på Bjørke, skal sikre stabil energiforsyning og møte regionens behov for effekt i kraftsystemet.
Effektoppgradering
Det gamle Tussa-kraftverket kostet 70 millioner kroner da det sto klart 16. januar 1961 (som tilsvarer 900 millioner 2026-kroner) og har siden blitt modernisert flere ganger, sist i 2018.
Da ble alt av maskiner plukket fra hverandre, nye deler satt inn og gamle deler vedlikeholdt for å hente mer kraft ut av samme mengde vann.
Kraftverket har i dag en installert effekt på 60 MW og en årsproduksjon på 280 GWh. Det nye kraftverket vil i første rekke øke den totale effekten ytterligere, mens selve årsproduksjonen bare vil øke med 18 GWh.
– Tussa II vil bidra til stabil energiforsyning i et kraftmarked som i økende grad er preget av uregulert kraft fra sol, vind og elvekraft. Med det nye kraftverket får vi mer effekt og slik kan vi produsere mer kraft i de timene samfunnet har størst behov for det, sier Osvoll.
Vedlikehold av det gamle
Det nye kraftverket skal bygges og driftes uavhengig av det gamle, som samtidig vil gjennomgå nødvendig vedlikehold og tilpasninger for å kunne levere kraft på en ny 132 kV-linje.
Tussa har allerede fått konsesjon til å bygge kraftverket innenfor den eksisterende vassdragskonsesjonen, og planen er at arbeidene starter til sommeren. Med en estimert byggetid på 3,5 år, kan Tussa II stå klar i 2030.
Det er Tussa Energi som er byggherre, mens Aurstad er hovedentreprenør. Det er Aker Solutions som skal levere elektro- og mekaniske komponenter, mens Norconsult er prosjekterende ingeniør.
Ingen endring av reguleringen
Selv om prosjektet innebærer både ny kraftstasjon og vanntunneler, vil de i hovedsak ligge i fjellet, uten store konsekvenser for natur og miljø utover bygging av en vei fra Åkreåsen med tunnel opp i Tyssedalen, ifølge Tussa.
Den nye prosjektet skal heller ikke bety endringer i selve reguleringen av vassdraget, siden ingen nye dammer eller overføringer skal bygges.
– Vi utnytter den eksisterende konsesjonen, understreker Osvoll.
Les også:
Les også:
Les også:
Ledige stillinger
Les mer:
Hvis Statnett ikke klarer å tilknytte modne prosjekter, må selskapet søke dispensasjon fra tilknytningsplikten, skriver RME og stiller en rekke spørsmål ved tilknytningsstansen i nord.
De samfunnsmessige gevinstene av bedre nettutnyttelse er vanskelige å tallfeste, men at de er betydelige er hevet over enhver tvil, skriver Elisabeth Østreng i Statnett.
En sak bør ikke ligge i bero i tre måneder i påvente av at samtlige fagressurser er tilbake fra ferie, fastslår RME og gir Dalane Kraft medhold i tilknytningssak.
Statnett har brutt tidsfristen for prekvalifisering av Gridcores batteri på Treklyngen for FCR, varsler RME, men Gridcore er kritisk til forutsetningene myndigheten legger til grunn.
Sammen med Norsk Luftambulanse testet Statnett redningsrutiner i spektakulære omgivelser over Sognefjorden.
Mange kraftverk har en trygg nedstrøms fiskepassasje på papiret, men det betyr ikke at fisken bruker den. Svikten ligger ofte i ett av tre ledd: eksklusjon, leding eller aksept.
NVE gir Fagne grønt lys for ny sjøkabel og luftledning i Fitjar og Tynsnes for å styrke forsyningen i Sunnhordaland, men med krav om redusert påvirkning for miljø og friluftsliv.
Det var ingen strømbrudd før og det er ingen strømbrudd nå. Men kostnadene er mangedoblet, påpeker Bjørn Bakken, som inntil nylig ledet Statnetts seksjon for reserver og fleksibilitet.
