Samler europeisk vannkraft om et krafttak for forskning

Budskapet fremføres i dokumentet «Hydropower for a resilient, secure and competitive Europe», et såkalt postion paper, som ble oversendt EU-kommisjonen 13. februar fra EERA, den europeiske alliansen for energiforskning, og ETIP, European Technology and Innovation Platform.

Dokumentet er i stor grad blitt utformet av professor Ole Gunnar Dahlhaug på Vannkraftlaboratoriet ved NTNU. Han har også vært drivkraften i den omfattende prosessen som har pågått det siste året for å samle alle organisasjoner og miljøer innenfor vannkraftsektoren i Europa om dette fremstøtet over for kommisjonen.

NTNU-professoren har siden 2019 hatt en sentral rolle som koordinator for europeisk vannkraftforskning.

Har ikke nådd fram

– Noe av bakgrunnen for dette felles fremstøtet overfor kommisjonen, er at det over lang tid har vært bevilget svært beskjedne midler til vannkraftforskning i regi av EU, sammenlignet med andre fornybarområder. Eksempelvis har sol og vind fått 10-20 ganger mer, sier Dahlhaug til Energiteknikk.

– Vannkraftsektoren har ikke maktet å nå frem til politikerne i EU med ønske om å få økt innsatsen, mye fordi det har vært vanskelig å få samlet alle aktørene om felles opptreden og innspill, legger han han til.

Ti prioriterte forskningstema

Dette er første gangen man står sammen. Derfor har jeg stor tro på at vi nå skal få satt vannkraftforskning skikkelig på agendaen i Europa i årene fremover.
Ole Gunnar Dahlhaug, NTNUPosisjonsdokumentet lister opp i alt ti prioriterte forskningstema.

Blant dem er tilpasning til klimaendringer, energilagring og pumpekraft, beskyttelse av fisk (miljødesign), biomangfold og bærekraft, markedsmodeller, konkurransedyktig produksjon av vannkraftutstyr og bærekraftig forvaltning av vannveier i kraftverk.

Dokumentet inneholder også omfattende argumentasjon for at det bør satses langt mer på vannkraftforskning som viktige bidrag til at EU skal kunne nå sine overordnete politiske mål, blant annet om fornybar energi og utslippskutt.

– Nå står vi sammen

– Dette er første gangen man står sammen. Derfor har jeg stor tro på at vi nå skal få satt vannkraftforskning skikkelig på agendaen i Europa i årene fremover, sier Dahlhaug.

Han legger til at vannkraftforskning endelig er i ferd med å bli en del av SET Plan, Strategic Energy Technology Plan, som er EU-kommisjonens strategiske grep for å bruke FoU som verktøy for å nå klimamålene.

Dette vil bety mye for viljen til å bevilge mer til forskning, tror NTNU-professoren.

Over 300 millioner euro

Det vil styrke prosessen fremover hvis norske myndigheter kan ta et initiativ og en lederrolle.
Ole Gunnar Dahlhaug, NTNUDahlhaug opplyser at det i dokumentet legges opp til en samlet forskningsinnsats på over 300 millioner euro årlig ut ifra totalsummen til de ti foreslåtte temaene.

Det innebærer mange ganger mer enn det som vanligvis er blitt bevilget til vannkraftforskning. I 2025 lå beløpet på 15 millioner euro til i alt tre FoU-prosjekter.

– Jeg tror nok ikke dette ender med at vi får så mye. Men det bør være realistisk å se for seg en tre- til firedobling i forhold til dagens nivå, sier Dahlhaug.

Det vil i så fall kunne gi over hundre millioner euro i 2027, som er neste utlysningsår.

Norsk fotavtrykk

Dokumentet som EU-kommisjonen nå skal behandle, gjenspeiler i stor grad de samme prioriteringene som ligger til grunn for norsk vannkraftforskning.

Den skjer i hovedsak ved NTNU, NINA og Sintef i Trondheim, i regi av FME-senteret RenewHydro. Norge ligger i dag på verdenstoppen når det gjelder forskning på vannkraft, og norske forskere deltar i flere EU-prosjekter.

– Vi er følgelig meget attraktive og godt posisjonert for å få en betydelig andel dersom EU øker forskningsinnsatsen slik vi håper, sier Dahlhaug og understreker at dette vil bety mye for norske forskningsmiljøer.

– Min oppgave vil bli å sørge for at det blir bygd opp prosjektteam rundt slike EU-prosjekter, eller konsortium som vi kaller det, der norske aktører deltar, sier Dahlhaug.

Håper Norge tar initiativ

– Hva blir gjort videre fremover med sikte på at dere når frem overfor kommisjonen?

– Jeg er i dialog med Forskningsrådet i håp om at Norge skal følge opp dette som deltaker i den nasjonale arbeidsgruppen, som skal se på energiforskning i en politisk sammenheng. Det vil styrke prosessen fremover hvis norske myndigheter her kan ta et initiativ og en lederrolle, sier Dahlhaug.

– For øvrig gjelder det å stå på videre for å kunne nå frem til politikerne med budskapet om at det vil være viktig for EU å satse kraftig på vannkraftforskning, legger han til.

Viktig for å nå EU-mål

– Hva er de viktige argumentene?

– Vi legger vekt på å vise hvilken sentral rolle den miljøvennlige og regulerbare vannkraften spiller i energisystemet og for verdiskapingen i EU, ved å fremheve at vannkraft er fleksibel og viktig for å kunne balansere det europeiske kraftsystemet, sier Dahlhaug.

I dokumentet påpekes det at vannkraft er den nest største energikilden og den største lagringskilden for energi i Europa. At den gjør det mulig å øke lagringskapasiteten og fleksibiliteten til energisystemet gjennom økt effekt i eksisterende kraftverk og bygging av ny pumpekraft, trekkes også fram.

Må bli mer konkurransedyktig

Dokumentet understreker at elektrisk kraft er kritisk viktig for konkurransekraften til industrien, og at Europa har teknologisk kompetanse innenfor fremstilling av utstyr til vannkraftsektoren som vil ha stor nytte av mer forskning.

– Vannkraftsektoren trenger en slik støtte fra EU til teknologiutvikling og innovasjon for å kunne bli mer konkurransedyktig, ikke minst overfor Kina, påpeker professor Ole Gunnar Dahlhaug.

Les også:

Mener lagringskapapasiteten kan dobles