Kundene har ikke vært strømløse like lenge siden 2011
Amy får skylden for at kundene i Norge i snitt var uten strøm i 3 timer og 33 minutter i fjor. Tensios KILE-kostnad økte til en kvart milliard.
Det viser avbruddsstatistikken for 2025 som Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) la fram torsdag.
Resultatet er ifølge RME sterkt påvirket av ekstremværet Amy.
– Kunder har ikke vært uten strøm like lenge i snitt siden 2011 da ekstremværet Dagmar berørte Norge i desember, sier seksjonssjef i RME, Torfinn Jonassen, i en pressemelding.
Svakere leveringspålitelighet
Ikke-levert energi (ILE) er den mengden energi som hadde blitt levert til kunder dersom avbrudd ikke hadde oppstått. I 2025 var mengden ikke-levert energi 24 GWh, en økning på litt under 5 GWh fra 2024. Dette er det nest høyeste nivået de siste ti årene, og beskyldes i all hovedsak ekstremværet Amy, skriver RME.
Leveringspåliteligheten er en indikator som angir hvor stor del av energien som faktisk ble levert, hensyntatt energien som ikke ble levert på grunn av avbrudd.
I 2025 var leveringspåliteligheten 99,982 prosent, det nestet laveste nivået de siste ti årene. Ekstremværet Amy hadde store avbruddskonsekvenser og sto for en betydelig del av det ikke-leverte energien dette året.
Over 1 milliard i KILE
Avbruddsstatistikken for 2025 viser blant annet:
- Det totalt var 12,5 millioner avbrudd som hadde en snittvarighet på 58 minutt.
- Kundene opplevde i snitt 3,7 avbrudd, fordelt på 2,0 langvarige avbrudd (over tre minutter) og 1,7 kortvarige avbrudd (tre minutter eller kortere).
- Kundene var i snitt uten strøm i 3 timer og 33 minutter.
- Nettselskapene brukte i snitt 1 time og 45 minutter på å få strømmen tilbake etter et langvarig avbrudd.
- Kunder som opplevde minst et langvarig strømbrott, var i snitt uten strøm i 6 timer og 17 minutt og opplevde 3,6 langvarige avbrudd.
- Den samlede KILE-kostnaden i 2025 var 1066 millioner kroner.
Kilent for Tensio
Trøndelag var fylket hvor kundene i snitt var lengst uten strøm i 2025, med et snitt på 11 timer og 23 minutt.
KILE-nivået økte med 233 millioner kroner fra 2024 til 2025. En stor del av økningen kommer fra to nettselskaper i Trøndelag, nemlig Tensio TS og Tensio TN. Disse sto samlet for 24 prosent av den totale KILE-kostnaden i 2025, mot 8,3 prosent året før.
I 2024 hadde begge selskapene en KILE på rundt 35 millioner kroner, mens kostnaden i 2025 økte til henholdsvis 134 millioner kroner for Tensio TS og 123 millioner kroner for Tensio TN.
Les også:
Ledige stillinger
Les mer:
Statnett foreslår å redusere maksimalt tidsspenn for idriftsettelse fra ti til seks år for forbruk over 100 MW.
25 nettselskaper, interesseorganisasjoner og miljøorganisasjoner går sammen mot RMEs anbefaling om å droppe energiledd-unntaket i nettleien.
Det kan ta flere år før Statnett får god nok kontroll på underliggende nett til å fjerne 3 MW-taket for ny regulerkraft. Statnett legger seg flate.
Driftsleder Tor Lillegård i Vevig er glad DSB avdekket hele 18 avvik etter første DSB-tilsyn på sju år. – Det gjør at vi får et sikrere nett, sier han.
NVE gir i utgangspunktet ikke konsesjon til forsyning direkte fra kraftverk til forbruker. Slik forsyning endrer nytten kraftverket gir for samfunnet, mens samfunnet fortsatt får miljøvirkningene.
NVE og RME pålegger Statnett å lage planprogram for testing av svartstartfunksjonalitet, gjenopprettingsplaner og separatdrift for å begrense virkningene av ekstraordinære situasjoner.
Barents Nett, Vevig, Noranett og Sygnir lekser opp for NVE om at Statnett bryter energireguleringen og belaster lokale nettkunder kostnader for dyre løsninger og egne feil.
Varanger Kraft spør NVE om de får levere kraft direkte fra vindparken Raggovidda 3 til en hydrogenfabrikk i Berlevåg fordi Øst-Finnmark mangler nett.
