Nå kommer innskjerpingen av reperasjonsberedskapen
De varslede endringene i kraftberedskapsforskriften trer i kraft fra 1. juli, melder NVE. Distriktsenergi reagerer på at ingenting er endret etter høringen.
Publisert sak oppdatert med kommentar fra Distriktsenergi
Hensikten med endringene, som hadde høringsfrist 15. mars, er å styrke reparasjonsberedskapen i kraftforsyningen, samt bidra til økt robusthet i møte med et skjerpet trusselbilde.
– Trusselbildet har endret seg, og energiinfrastruktur er et kjent mål. Derfor stiller vi nå tydeligere krav til hvordan beredskapen skal dimensjoneres, slik at kraftforsyningen raskt kan repareres ved uønskede hendelser, som sabotasje, sier Kristian Markegård, direktør for tilsyn og beredskap i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
NVE mottok i alt 38 høringsuttalelser fra myndigheter, nettselskap, kraftprodusenter og andre aktører i bransjen, som ifølge NVE i stor grad støttet intensjonen i endringene.
Reagerer på manglende endringer
Etter en samlet vurdering av høringsinnspillene foreslår NVE å vedta forskriftsendringene slik de ble sendt på høring, skriver NVE.
Det stusser imidlertid daglig leder Knut Lockert i Distriktsenergi på.
– Vi tok opp en rekke ting som vi mener det er viktig å få avklart, sier han til Energiteknikk, men konstaterer at dette ikke er blitt gjort.
Som Energiteknikk tidligere har omtalt, innbærer endringene at alle selskaper som er medlem av Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) må dimensjonere reparasjonsberedskapen på grunnlag av egne risikovurderinger.
– Må skille mellom selskap
Endringene gir også beredskapsmyndigheten mulighet til å stille særskilte krav der det er nødvendig, påpeker NVE.
I tillegg må nettselskaper dimensjonere beredskapen for sabotasje mot minst to anlegg, samtidig som sabotasje mot andre KBO enheter.
At dette kravet skal gjelde uansett størrelse på nettselskapene, mener Lockert blir feil.
– Det vi tok opp i høringen uten å få medhold i, er at en sånn type krav må komme områdevis og ikke selskapsvis, forklarer Lockert.
Forskjell på Bindal og Oslo
Distriktsenergi-sjefen trekker fram at lille Bindal kraftlag, med 2-3.000 kunder, nå skal måtte ha beredskap for at to anlegg slås ut, mens Elvia, som blant annet dekker hele Oslo og flere andre store byer, også “bare” skal ha beredskap for sabotasje mot to anlegg.
– For Elvia er to anlegg ingenting, konstaterer Lockert, som understreker at han ikke er imot å stille slike krav.
– Men det er gammeldags, tenker vi. Det er jo ikke den tilnærmingen man bruker i beredskapskrav til andre bransjer, sier Lockert, som mener det ikke burde være konsesjonen som legges til grunn for kravene.
– Da får du akkurat de samme kravene, uansett. Det syns vi er rart, sier Lockert.
Veileder kommer
NVE viser imidlertid til at flere i høringen opp behovet for veiledning for de nye kravene, inkludert selve risikovurderingene.
– Det skal vi ta tak i, og vil nå lage en oppdatert veileder for de nye kravene, sier Markegård.
Les mer:
Linea og Meløy Energi krever at RME unntar avbrudd som følge av force majeure og ekstremvær fra KILE-ordningen.
NVE og RME pålegger Statnett å lage planprogram for testing av svartstartfunksjonalitet, gjenopprettingsplaner og separatdrift for å begrense virkningene av ekstraordinære situasjoner.
Damberedskap fremstår i flere tilfeller mer som et dokumentkrav enn som en integrert del av virksomhetens styring, advarer NVE.
Norge diskuterer fortsatt hvor vi skal hente mer kraft fra. Det kan vise seg å være feil diskusjon, skriver Erik Gjesdal i Schenider Electric.
Statnett-sjef Elisabeth Vike Vardheim vil se nærmere på om risiko må sterkere inn i funksjonskrav for å knyttet seg til nettet.
Store ståltanker fra den kalde krigens dager fylt med overskuddsvarme kan bidra til viktig beredskap i Kristiansand ved strømbrudd, tror Å Energi-sjef Steffen Syvertsen.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Helle Grønli i Afry.
