Nordkraft, SKS og NTE går sammen om vindkraft i Finnmark
Prosjektene Oksefjorden og Bjørnviktuva slås sammen mens Fortum forlater fellesforetaket med Nordkraft.
De tre selskapene oppretter nå et nytt selskap der de samler kompetanse, ressurser og industriell erfaring for å ferdigstille og levere konsesjonssøknader for tre vindkraftprosjekter, opplyses det i en pressemelding.
Prosjektene omfatter områder i Lebesby, Gamvik, Porsanger og Nordkapp.
Fortum går ut
Bakgrunnen er at Nordkraft og Fortum gjennom det felles eide selskapet Fortum Nordkraft Vind DA fram til nå har utviklet prosjektene Reinelva (200 MW og ca. 660 GWh) i Nordkapp, Skarvberget (200 MW og ca. 660 GWh) i Porsanger og Bjørnviktuva (500 MW og ca. 1700 GWh) i Lebesby og Gamvik.
Samtidig har NTE, SKS og teknologiselskapet H2Carrier gjennom selskapet Nordavind utviklet prosjektet i Oksefjorden i Lebesby og Gamvik.
Det nye er at Fortum nå går ut av fellesforetaket de har hatt med Nordkraft, og at Nordkraft går sammen med SKS, NTE og H2Carrier om den videre utviklingen.
– Dette gjør at vi blir enda sterkere, sier konsernsjef i SKS, Liina Veerme, til Energiteknikk.
Sår sammen prosjekter
Prosjektene Oksefjorden og Bjørnviktuva slås nå sammen til ett prosjekt. Partene organiserer det videre arbeidet i et felles selskap, med en eierfordeling på 34 prosent Nordkraft og 66 prosent Nordavind.
– Prosjektene vi har bidratt til i Finnmark over flere år, går nå over i en ny fase sammen med sterke regionale partnere, sier forretningsutvikler i Nordkraft, Gabriel Karlsen, i meldingen.
Det nye selskapet vil nå jobbe videre med utviklingen av prosjektene, inkludert konsesjonssøknader og forberedelser til mulig utbygging.
– Gjennom dette samarbeidet samler vi erfaring, ressurser og fagmiljøer for å styrke forutsetningene for å lykkes, sier konserndirektør Energi i NTE, Inge Forseth, i meldingen.
Trenger nett
Den varslede begrensningen for nytt større forbruk nord for Svartisen viser ifølge selskapene hvor avgjørende det er at nettutviklingen holder tritt med både ny kraftproduksjon og nye industriambisjoner.
– Skal kraft- og industriløftet i Finnmark lykkes, må myndighetene og Statnett sikre rammer og nettinfrastruktur parallelt med utvikling og bygging av mer fornybar kraft, understreker Veerme.
Reinelva og Skarvberget skal ifølge planen kunne koble seg på nettet i Skaidi når linjen mellom Skaidi og Hammerfest er ferdig.
– Går ting som planlagt, kan de to kraftverkene være satt i drift i 2030, sier Gabriel Karlsen, forretningsutvikler i Nordkraft, til Energiteknikk.
Bjørviktuva vil være avhengig av den planlagte 420 kV-linjen mellom Skaidi og nye Lebesby transformatorstasjon.
– Estimert idriftsettelse er da 2032, sier Karlsen.
Søknadsfristen for prosjektene er 1. november 2026 som en del av det såkalte kraft- og industriløftet i Finnmark.
Les mer:
De omdiskuterte kravene til merking av luftfartshinder skulle tre i kraft fra neste år, men kan nå bli utsatt ytterligere tre år. Tilsynet åpner samtidig for at to av kravene kan falle bort.
NVE gir i utgangspunktet ikke konsesjon til forsyning direkte fra kraftverk til forbruker. Slik forsyning endrer nytten kraftverket gir for samfunnet, mens samfunnet fortsatt får miljøvirkningene.
Eviny kjøper de 70 vindturbinene i Bjerkreimsklyngen i Rogaland fra den tyske kapitalforvalteren Luxcara og ser på oppgraderinger og utvidelser.
RME dropper den løpende tvangsmulkten, som har passert 1,25 millioner kroner, og varsler nå overtredelsesgebyr til Dønnesfjord vindpark for manglende rapportering.
Energiminister Terje Aasland vil at det skal bli obligatorisk for norske kommuner å utrede areal for fornybar energiproduksjon.
Statkraft har søkt om å erstatte gamle Hitra 1 med langt færre, men dobbelt så høye turbiner som skal nær doble dagens produksjon.
I Kitemills konsesjonssøknad savner NVE risikovurdering av styrtlanding, totalhavari, brudd på line, kryssing av liner, strømbrudd, brann og ekstremvær. Kitemill sier teknologien er trygg.
Statkraft søker om dispensasjon fra merkekrav for turbinene i Smøla, Hitra 1 og Kjøllefjord som skal rives innen 2030.
