Felles nettmodell gir raskere og bedre nettutvikling

Bak hver tilknytningssak sitter en person med en krevende jobb: nettutvikleren. Det er denne rollen som er bindeleddet mellom industriens kapasitetsbehov og samfunnsøkonomisk rasjonell nettutvikling.

I et mylder av beslutningsgrunnlag skal nettutvikleren finne balansen mellom norsk verdiskapning, leveringskvalitet og samfunnsøkonomien i analysen.

En tilknytning i distribusjonsnettet betyr nesten alltid noe for regional- og transmisjonsnettet, og avgjørelsene som tas har ringvirkninger i alle nettnivåer samtidig.

Beslutningsgrunnlaget til nettutvikleren er fragmentert, og kundene betaler i form av treg saksbehandling og dårligere nettutnyttelse.

Verktøykassa svikter

Formålet med Nemo er å ha en felles enighet om viktige objekter i kraftnettet, slik at vi kan knytte informasjon til disse objektene og utveksle informasjonen i bransjen.Tilknytningsprosessen strekker seg fra første forespørsel til ferdig idriftsatt anlegg. Underveis må nettutvikleren gi veiledende svar, vurdere driftsforsvarlighet, plassere kunder i kapasitetskøen, utrede tiltak og koordinere med andre netteiere.

Det er en lang kjede av tett koblede beslutninger, og det er her tempo, forutsigbarhet og samfunnsøkonomi avgjøres.

Det er også her dagens verktøykasse svikter.

Fire mangler

Vi ser fire underliggende utfordringer i dag:

• Det mangler et felles situasjonsbilde av tilgjengelig kapasitet på tvers av nettnivåer og nettselskaper.
• Det mangler et felles bilde av hvilke tiltak som er nødvendige.
• Det mangler grunnlag for en realitetsorientert kapasitetskø som kobler kunder til faktisk kapasitet og planlagte tiltak.
• Det mangler omforente metoder gjennom tilknytningsbehandlingen.

Konsekvensen er kjent for de fleste i bransjen. Eksisterende nett utnyttes dårligere, sikkerhetsmarginene blir større enn nødvendig, saksbehandlingen tar lenger tid, og kundene får uforutsigbar informasjon om status og fremdrift.

Speilbilde i nord

Den nylige debatten rundt Statnetts midlertidige stopp i nye industri-reservasjoner i deler av Nord-Norge er et tydelig speilbilde.

Statnett peker på forsyningssikkerhet og reservasjoner som allerede er gitt, mens flere nettselskaper ser lokalt kraftoverskudd og udekkede behov utenfor vinduet.

Statnetts konserndirektør Gunnar Løvås sa det selv: «Vi sitter på informasjon og detaljerte modeller som ikke så mange andre har.».

Det er nøyaktig asymmetrien i informasjon, modeller og metoder som gjør at aktørene snakker forbi hverandre.

Sakene, områdene og scenarioet

For å forstå hvorfor dette er teknisk vanskelig, og ikke bare et organisatorisk problem, må man se hva nettutviklere faktisk gjør.

Hver gang en sak skal vurderes — enten det er en veiledende vurdering, en plassering i køen eller en endelig utredning — må de forstå fire lag samtidig.

• De må forstå saken: effektbehov, lastprofil, tilknytningspunkt, tidspunkt, kundetype osv.
• De må forstå områdene: tre nettnivåer som henger sammen, med snitt og avhengigheter på tvers.
• Og de må forstå scenarioet: tilknytningsår, effektprognose, eksisterende last og produksjon, vedlikeholdsbehov og planlagte endringer i nettet.

Til slutt må disse settes sammen slik at man kan forstå løsningen; hvordan kan vi få denne kunden på nett gitt rammene forstått gjennom kundens behov, leveringskvalitet, nettselskapets egne prosedyrer og samfunnsøkonomien?

For å gjøre det enda mer komplisert, så må nettutviklere på alle tre nettnivåer forstå dette likt, eller så ender man opp der man er i dag – og ser forbi hverandre.

Nemo som felles referanse

Nemo er en forenklet modell som representerer kraftnettet i Norge.

Formålet med Nemo er å ha en felles enighet om viktige objekter i kraftnettet, slik at vi kan knytte informasjon til disse objektene og utveksle informasjonen i bransjen.

Nemo er bevisst en forenklet modell, og inneholder relativt få detaljer om de ulike objektene.

“Nemo-stasjon”

En stasjon består for eksempel bare av navn, lokasjon, spenningsnivå og netteiere. Men den inneholder nok informasjon til at en nettutvikler i Elvia og en nettutvikler i Statnett kan orientere seg og vite at de snakker om den samme stasjonen.

For eksempel i Tilko, ElBits´løsning for søknad og saksbehandling av tilknytningssaker, knytter man tilknytningssaker til en “Nemo-stasjon”.

Store tilknytningssaker må behandles på alle tre nettnivåer, og ved at man knytter saken til en felles nettmodell kan saksbehandlere både i distribusjonettselskap, regionalnettsselskap og Statnett koordinere seg imellom.

Tilko kjenner forespørslene

Tilko benyttes i dag over hele landet. Dette gjør at vi nå har et oppdatert datasett over alle større tilknytningsforespørsler (over 1MW) knyttet til en felles nasjonal nettmodell.

Vi vet hvilke stasjoner de skal tilknyttes, hvilket år de ønsker å koble seg på, og hvor mye kapasitet de etterspør. På tilsvarende måte kobles forventet forbruksvekst i PlanNett til de samme stasjonene.

Disse datasettene kan nå lett ses i sammenheng, siden de refererer til de samme stasjonene.

Nemo blir bedre med bruk

Nemo er ikke en tradisjonell nettmodell ment for lastflytanalyser eller avbruddshåndtering, til det er den alt for lite detaljert. Med andre ord kommer vi fortsatt til å ha nytte av de interne, “komplette” nettmodellene i hvert enkelt nettselskap.

Men det å utstyre en lastflytanalyse med gode, oppdaterte forutsetninger blir mye enklere.

Nemo er heller ikke en ferdigutviklet modell. Etter hvert som det kommer nye brukstilfeller, utvider vi modellen bit for bit med nye viktige objekter.

Elhub og Statnett jobber for tiden med å utvikle et nytt register over fleksible ressurser for reservemarkedene, hvor vi Nemo kan bidra som en nasjonal modell for å si noe om hvor i nettet de ulike ressursene befinner seg.

For å få til det legger vi til målepunkter i Nemo, og knytter dem til regionalnettstasjonene som allerede er der.

Fra isolerte data til felles situasjonsbilde

Energiomstillingen krever raskere svar og bedre nettutnyttelse. Begge deler forutsetter at vi som bransje refererer til det samme når vi diskuterer kapasitet, tiltak og tilknytninger.For å knytte til en industrikunde skal nettutviklere på tre nettnivåer forstå både kunden, områdene, scenarioet og løsningen.

I dag foregår dette til dels uten at aktørene får kikke på beslutningsgrunnlaget og løsningsforslaget til sine kollegaer i tilgrensende nettselskaper.

Med Nemo som ryggrad får hvert datasett, hver metodikk og hver vurdering en adresse.

Når flere aktører knytter sine data til de samme stasjonene, snittene og målepunktene, vokser verdien med hver kobling — saker, prognoser og snitt blir lesbare for alle som deler referansen. Vi skaper en felles omforent historie.

Felles snitt og områder

Dersom snittene, definerte sett med flaskehalser som forteller hvor kapasitet begrenses, har adresse i Nemo, kan de forvaltes felles.

I dag betraktes snitt som en statshemmelighet av mange, et dataprodukt som kun hører hjemme i nettutviklerens trente hjerne og uten mulighet for skalerbar verdiskapning i nettbransjen.

Ved å standardisere og forvalte snitt som andre datasett vil Statnett og DSO-er kunne diskutere det samme snittet med samme definisjon, kapasitetskøer kan etableres og andre relevante datasett får bein å gå på.

En realitetsorientert kapasitetskø

Når kunder kobles til faktisk kapasitet og planlagte tiltak, ikke bare til en plass i en lokal kø, kan beslutninger om reservasjon, frigjøring av ubrukt kapasitet og tilknytning på vilkår tas på et felles datagrunnlag.

Det legger til rette for å automatisere svar der eksisterende nett og alle planlagte tiltak er fulle, og generell sporbarhet for tilknytningssaker i alle nettnivåer.

Effektprognoser som kobler

Effektprognoser er ett av flere verktøy i kassa.

Vi utvikler en felles metodikk basert på etablerte datasett, nedjustert gjennom standardiserte mekanismer.

Når hver prognose forankres i Nemo, får den en adresse i det fysiske nettet. Denne kan deles, sammenlignes og kalibreres mot faktisk realiseringsgrad på tvers av nettselskaper.

Det er den største driveren for ressursbruk i nettbransjen vi reduserer: behandling av saker som ikke har noen vei fram, og koordinering som i dag gjøres manuelt.

Realitetsorienterer vi køen og deler situasjonsbildet, frigjør vi tid og kapasitet til de sakene som faktisk skal videre og tilrettelegger for løsninger som faktisk trekker i samme retning.

Vi må snakke om de samme tingene

Energiomstillingen krever raskere svar og bedre nettutnyttelse. Begge deler forutsetter at vi som bransje refererer til det samme når vi diskuterer kapasitet, tiltak og tilknytninger.

Nemo gir oss den referansen.

Når en stasjon, et snitt eller et målepunkt har samme adresse hos Statnett, regionalnettselskapet og det lokale nettselskapet, kan vi koble sammen tilknytningssaker, prognoser, snittberegninger og tiltak på tvers. Da gjør vi nettutviklerne på alle nivåer i stand til å forstå sakene, scenarioene og mulighetene likt.

Kun da kan vi ta gode beslutninger, sammen.

	Elias Heimland er kraftsystemanalytiker i ElBits, hvor han jobber med å gjøre nettutviklerens beslutningsgrunnlag gjennom tilknytningsprosessen mer omforent og etterprøvbart. Han har bakgrunn fra Arva som kraftnettplanlegger og er utdannet sivilingeniør innen Energi og miljø ved NTNU.
	Viktor Myrvang er forretningsutvikler og produkteier for Nemo i ElBits, og jobber med å bygge en felles nasjonal nettmodell for kraftnettet — fra transmisjon til lavspent. Han har bakgrunn fra Elvia og er utdannet elkraftingeniør med master i teknologiledelse fra NTNU.