Statnetts kabel til England og to andre kabler fra Skandinavia til øyriket vil presse opp kraftprisene. Foto: Statnett

Kablene til Storbritannia kan bidra til at kraftprisen i Norge blir nesten 60 øre per kilowattime i 2029, ifølge en analyse fra Wattsight.

*Oppdatert med presisering om at prisene er nominelle.

Kraftprisene i det nordiske kraftmarkedet ligger nå på rundt 32-33 euro/MWh for årene fra 2021 til 2029. Dette har senioranalytiker Olav Johan Botnen i Wattsight ingen tro på at vil slå til.

Kablene til Storbritannia vil nemlig bidra til å løfte prisene til et langt høyere nivå, ifølge Wattsights analyse.

Wattsight venter i sitt basescenario at prisene øker til 51 og 52 euro/MWh i 2022 og 2023 og blir liggende på 53 euro/MWh i perioden 2024-2027. Deretter vil de øke til 56 og 58 euro/MWh i henholdsvis 2028 og 2029. Altså opptil 25 euro/MWh høyere enn hva markedet nå legger til grunn.

Med dagens euro-kurs på nesten 10 kroner tilsvarer 1 euro/MWh snaut 1 øre/kWh, slik at 58 euro/MWh dermed blir snaut 58 øre/kWh.

*Botnen understreker imidlertid at prisene som ble lagt fram i presentasjonen var nominelle, og at justert for ventet inflasjon vil 58 2029-euro per MWh tilsvare 50 euro/MWh i reelle priser.   

Ikke priset inn
Prisøkningen henger nært sammen med tre nye kabler på 1400 MW hver fra Skandinavia til Storbritannia. NSL fra Norge til England ventes i drift i 2022 og Viking Cable fra Jylland til England i 2023.

Analysen legger imidlertid også til grunn at Northconnect-kabelen fra Norge til Skottland får konsesjon og kommer på plass i 2028. Alle tre kablene ventes å eksportere det aller meste av tiden og levere 9-10 TWh per år hver. Maksimal eksportkapasitet på en kabel på 1400 MW er til sammenligning ca. 12 TWh.

– Når du får kablene i drift, ligger det an til et løft i markedet som markedet egentlig ikke har priset inn, sa Botnen på Småkraftdagene i Molde tirsdag. 

Kraftoverskudd

Wattsight legger i sin analyse til grunn at vi vil få 20 TWh vindkraft i Norge i 2030, opp fra snaue 5 TWh i fjor. Samtidig venter de at det bygges ca. 10 TWh ny vannkraft i Norge, og at forbruket vil øke med rundt 10-11 TWh. 

Det vil ifølge Wattsights analyse gi et overskudd i kraftbalansen i Norge på mellom 5 og 15 TWh.

Sverige ligger ifølge Wattsight an til få hele 45 TWh vindkraft i 2030, og et kraftoverskudd på ca. 20 TWh.

Norden som helhet vil ifølge analysen øke vindkraftproduksjonen fra 40 TWh i dag til over 100 TWh i 2030, mens forbruket stiger med rundt 44 TWh. Det gir et overskudd på ca. 30 TWh i Norden, mens situasjonen nå er relativt balansert. 

Det meste av overskuddskraften vil altså gå til høyprisområdet Storbritannia via kablene, nærmere bestemt 28 TWh ifølge analysen.

Transitt fra Tyskland

Det blir ifølge Botnen også et par TWh eksport hver på kablene fra henholdsvis Norge til Nederland og fra Sverige til Polen.

Kabelen mellom Norge og Tyskland, Nordlink, vil derimot ikke bidra til å få ut kraftoverskuddet, ifølge analysen.

– Kablene til Tyskland går stort sett i balanse med seg selv, men med en veldig volatil timesutveksling, avhengig av vinden. Det blir hele tiden fram og tilbake og til slutt ender det nok med at vi får 2-3 TWh fra Tyskland for videreeksport til Storbritannia, sa Botnen.

Analytikeren fortalte at prisene blir høyest i Sør-Norge, siden det vil gå to kabler til Storbritannia derfra.