Småkraftforeninga vil la andre land støtte norsk småkraft for å nå sine fornybarforpliktelser, men forslaget omfavnes ikke av NVE og OED.

EUs nye fornybardirektiv gjør det enklere å subsidiere fornybarutbygging på tvers av landegrensene. Nå som elsertifikatmarkedet avsluttes i Norge i 2021, forsøker Småkraftforeninga å sikre seg utenlandsk støtte.

– Vi ønsker å kunne lage pakker for eksempel på 100 GWh småkraft som er ulønnsomt, og få utløst det, sa Småkraftforeningas daglige leder Knut Olav Tveit på Småkraftdagene i Molde tidligere denne uken.

Eierskap til kraftverkene skal være som i dag, den eneste forskjellen blir ifølge Tveit at den utløsende støtten kommer fra et annet land.

– Det vi trenger er et nikk fra OED eller kanskje fra Stortinget også, sa Tveit.

Eskeland positiv

Liv Kari Eskeland, som sitter i Stortingets Energi- og miljøkomite for Høyre, var positiv til forslaget.

– Dette må være en mulighet vi må se på, absolutt. Å få inn internasjonal kapital for å bygge ut småkraft er vi ikke ukjent med, vi har pensjonsfond i utlandet som ser på norsk fornybar energi. Uansett ligger elvene i Norge, og en kan forhandle seg til hjemfallsretter. Så jeg tenker at vi skal stå her med åpne armer hvis alternativet er at det ikke blir utbygging, sa Eskeland på konferansen.

Arbeiderpartiets Else Mari Botten i samme komité sa derimot at hun ville ha grundigere diskusjoner og litt mer informasjon før hun ville svare ja eller nei på om dette er en god idé.

Terje Halleland (Frp) sa at han i utgangspunktet var positiv til forslaget.

– Men jeg er redd for at det ikke er så lett å få det gjennomført etter det vi har bak oss, så lenge man ikke vil ha kraftutveksling med utlandet. Jeg tror at Norge som samfunn står seg på utenlandskabler og utveksling av energi. Så hvis noen har lyst til å subsidiere drift i Norge, stiller en seg ikke fremmed for det, men jeg tror en må gå noen runder på det, sa Halleland.

Fordele byrdene

Tanken ba slik overføring av byrdeoppnåelse mellom land er at fornybarutbygging bør skje der ressursene er best. EU-kommisjonen foreslo at en viss andel av alle lands nasjonale støtteordninger skulle åpnes for prosjekter i utlandet, men forslaget ble stoppet av medlemslandene.

EU endte imidlertid med å beholde noen indikative mål for hvor mye av de nasjonale støtteordningene som skulle åpnes for andre. I 2023 skal EU-kommisjonen evaluere i hvilken grad åpning av støttesystemer mot andre medlemsland har blitt innført, og vurdere om de må i gang med en obligatorisk ordning likevel. I tilfelle vil man da ta sikte på 5 prosent åpning innen 2025 og 10 prosent innen 2030.

Luxembourg er eksempel på et land som ønsker slik handel. Landet har tidligere vært interessert i å kjøpe overskudd av fornybar energi fra Norge, men Norge sa nei, og landet endte med å kjøpe fra baltiske stater fra 2020. 

Økt press på norsk natur

I et høringsinnspill til OED som Energiteknikk har sett, understreker NVE at EUs direktiv slår fast at medlemsland skal ha rett til å bestemme i hvilken grad de ønsker å åpne sine støttesystemer opp for fornybar kraftproduksjon i andre medlemsland.

Hvis åpning av støttesystemer blir obligatorisk fra 2025, vil det kunne innebære at både norske og utenlandske aktører kan bygge ny produksjonskapasitet i Norge med støtte fra medlemsland i EU, under forutsetning av at det foreligger en bilateral avtale, skriver NVE.

Med Europas beste vind- og vannressurser har Norge mange kostnadseffektive prosjekter tilgjengelig allerede i dag, påpeker direktoratet.

«EUs betydelige behov for mer fornybar kraft kan føre til betydelig interesse for utbygging av fornybar kraft i Norge både på land og til havs. Dette kan igjen bety videreføring av omfattende konsesjonsbehandling av fornybar energi, og økt press på norsk natur og kraftinfrastruktur», påpeker NVE.

Derfor anbefaler NVE at eventuell ny utbygging i Norge må ses i sammenheng med utviklingen i våre naboland, overføringskapasitet, miljøbelastning og etterspørsel. Direktoratet understreker at det er viktig å undersøke hva en slik åpning av støtteordninger kan bety for Norge.

«Det er også viktig å tidlig avklare hvordan systemkostnader skal fordeles ved økt fornybarutbygging i Norge utløst av støtte fra et annet medlemsland», skriver NVE.

Vil ha samfunnsøkonomisk lønnsomhet

Direktoratets tilbakeholdenhet ser ut til å gjenspeile seg hos Olje- og energidepartementet. På spørsmål om det er aktuelt å tillate at andre land betaler støtte til fornybar kraftproduksjon, svarer statssekretær Liv Lønnum (Frp) dette:

«EUs reviderte fornybardirektiv åpner for at medlemsland frivillig kan etablere støtte til utbygging av fornybar energi på tvers av land. Direktivet er nylig vedtatt i EU og vil nå på ordinær måte bli vurdert i Efta-landene. Regjeringen legger til rette for lønnsom produksjon av fornybar energi i Norge. Vi mener dette i størst mulig grad bør skje i et marked der kraftproduksjon bygges ut etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet».