Nelfo og Boligprodusentenes Forening er sterkt kritisk til Enovas forslag om å innføre effektbehov som en del av energimerke-karakteren for bygg.

Enova foreslår både å ta med effektbehovet som en del av energimerkekarakteren, og fjerne oppvarmingskarakteren som i dag er en del av energimerkekarakteren.

Bakgrunnen for Enovas forslag er den økte oppmerksomheten på effektuttak som utfordring for forsyningssikkerheten og som driver for kostbare investeringer i nettet.

Tanken er at effektdelen av energimerket skal si noe om byggets effektbelastning på strømnettet i perioder med høy belastning.

Alternative energivarer til elektrisitet, som fjernvarme og bioenergi, skal belønnes. Det skal også effektreduserende tiltak, som effektstyring, maksimalvokter, sone- og tidsstyring av varmesystem, justering av ventilasjonsmengder og tidsforsinkelse på varmtvannsbereder, energilagring i batterier og termisk lagring.

Avviser effekt-problemet

Multiconsult har utformet forslaget for Enova, og det ble presentert på et møte med interessentene 7. februar.

Den foreslåtte modellen innebærer at energimerket skal bestå av én felleskarakter som er basert på en vekting av årlig levert energi (kWh/m2) og elektrisk effektbehov (W/m2) ved dimensjonerende utetemperatur. 

Forslaget faller ikke i smak hos Boligprodusentenes Forening.

«Vi er uenig i virkelighetsbeskrivelsen som gis om at effektknapphet er en stor utfordring for energiforsyningen i Norge. Vi har i utgangspunktet et solid sentral- og regionalnett, mens det rett nok kan være utfordringer lokalt i distribusjonsnettet i enkelte pressområder. Dette bør i så fall løses med lokale tiltak», skriver Boligprodusentenes Forening i et innspill til Olje- og energidepartementet, som Energiteknikk har sett.

De påpeker videre at om effektuttaket nærmer seg en kritisk kapasitet, har vi fortsatt en stor bufferkapasitet tilgjengelig i form av mulighet for å benytte utkoblbar kraft.

«Vi mener derfor at det ikke er noe presserende behov for å inkludere effekt som en del av energimerket», skriver organisasjonen.  

Frykter forvirring

Videre understreker de at EUs bygningsenergidirektiv ikke gir føringer om at effektbehov skal inngå som del av energisertifikatordningen.

«Vi mener derfor at Norge ved en eventuell innføring av effektbehov fjerner oss mer fra intensjonen med energisertifikatsordningen», skriver Boligprodusentenes Forening.

De påpeker at veldig mange faktorer påvirker effektuttaket i bygninger, at vi mangler standarder for beregning av effekt, og at innføring av effekt som en del av energimerket i stor grad vil komplisere beregningene.

«Vi tror innføring av effekt vil forvirre forbrukerne mer enn det vil opplyse. Erfaringene med to-skalainndelingen i gjeldende energimerke tilsier at forbrukerne ikke henger med. Selv om det ble uttrykt tanker om å «smelte» energi og effekt sammen til en felles enhet, så tror vi det vil bli utfordrende å kommunisere til forbrukere hva energimerket egentlig uttrykker», heter det i uttalelsen.

Negativt for elvarmen

Nelfo er like kritisk i sitt innspill til departementet.

«Nelfo vil sterkt fraråde Enova om å innføre en metodikk der energimerket er en funksjon av både beregnet levert energi og beregnet elektrisk effekt under topplast. Varmesystemer som benytter alternative energivarer til elektrisitet vil da automatisk få et bedre energimerke enn eksempelvis elvarme og elektriske varmepumper, helt uavhengig av energiytelsen til de alternative varmesystemene», skriver organisasjonen, som er en landsforening i NHO som organiserer elektro-, ekom og heisbedriftene.

Nelfo mener det fra et forbrukerperspektiv blir svært vanskelig å forstå innholdet i og betydningen av energimerket.

«I verste fall vil forbrukerne misforstå innholdet i energimerket og foreta valg i eiendomsmarkedet som strider mot egne interesser», skriver organisasjonen.

Kan bli dyrere

En slik endring gjør ifølge Nelfo at brukerne ikke kan stole på at energimerket gir lave klimagassutslipp, ettersom bygninger med gasskjel vil få bedre energimerke enn tilsvarende bygg med elektriske varmesystemer.

De kan heller ikke stole på at energimerket gir lave energiutgifter, ettersom bygninger med fjernvarme kan få bedre energimerke enn tilsvarende bygninger med elvarme eller varmepumpe.

«Energimerket kan således ikke kunne legges til grunn for å vurdere hverken klimaegenskaper, miljøkonsekvenser, privatøkonomi eller samfunnsøkonomi», skriver Nelfo.

Organisasjonen er imidlertid åpen for at effektbehovet kan synliggjøres i energiattesten, men da uten at det inngår i beregningen av energimerket.

Støtte fra Eidsiva

Eidsiva Bioenergi er derimot positive til forslaget.

«Det er positivt at Enova gjennom forslagene klargjør at avlasting av kraftsystemet skal verdsettes i ordningen, noe som er i tråd med OEDs føringer og årsaken til at NVE utreder mulig effekttariffer for elektrisitetsforbruk i husholdninger», skriver selskapet i sitt innspill.

Selskapet hevder at tilgang til fornybar effekt er en større utfordring enn produksjon av fornybar energi i det norske energisystemet.

En større vektlegging av effekt kan ifølge Eidsiva Bioenergi dessuten bidra til at energimerkeordningen er med på å øke forståelsen av effekt hos forbrukere, som de opplever er et problem i energidebatten. 

Enova skal utrede mer

På spørsmål fra Energiteknikk ønsker ikke Enova å si om de går videre med forslaget om å innføre et effektelement i energimerkingen eller ikke.

«Enova er glad for at det kom mange innspill, kommentarer og spørsmål under og etter det åpne møtet om energimerkeordningen. Disse blir en viktig del av grunnlaget for videre utredning», skriver kommunikasjonssjef Eiliv Flakne i en epost til Energiteknikk.