Statnett fikk tariff-smekk

Det skriver NVE i et vedtak som Energiteknikk har fått innsyn i.

Praksisen er nærmere bestemt i strid med § 17-3 i forskrift om kontroll av nettvirksomhet. Kunden kan nemlig ikke belastes for uttak av reaktiv effekt som ikke overstiger nettselskapets grenseverdi for tillatt uttak av reaktiv effekt.

Ifølge NVEs vedtak må Statnett innen 1. juli dokumentere at deres praksis er endret slik at tariffen avregnes i henhold til regelverket.

Statnett benytter en terskelverdi på +/-20 MVAr for tariffering av reaktiv effekt. Hvis målt reaktiv effekt er under denne verdien, tarifferes det ikke for uttak av reaktiv effekt. Hvis målt uttak er over terskelverdien tarifferes det derimot for hele uttaket rundet ned til nærmeste hele femtall.

Trønderenergi klaget fordi de mente Statnett i henhold kun hadde anledning til å tariffere for den mengden reaktiv effekt som overstiger terskelverdien for tariffering av reaktiv effekt, noe NVE nå altså har slått fast.

Statnett var uenig

I en kommentar til klagen påpekte Statnett i et brev til NVE at de bruker minstegrensen på +/-20 MVAr som en grense for å bli vurdert for tariffering, og ikke som at det er fritak for alt uttak under denne grensen. 

Statnett mente dagens praksis for tariffering viser at hensikten ikke er å gi fritak for utveksling under +/- 20 MVAr når man har høy utveksling. Ved høy utveksling av reaktiv effekt er det den totale utvekslingen som er problemet. For å opprettholde insentivet til redusert utveksling eller installasjon av kompenserende tiltak, mente Statnett at det er viktig at kunden tarifferes for totalen.

Statnett forklarte at minstegrensen på +/-20 MVAr er valgt av praktiske og administrative årsaker.

Utveksling under grensen vil ikke bli tariffert, men kostnadene inngår i den alminnelige tariffen. 

Statnett mente at minstegrensen bidrar til enklere drift for Statnetts kunder. Selskapet presiserte at det vil være urimelig stor arbeidsmengde for Statnetts regionsentral hvis alle kunders reaktive utveksling skal vurderes. 

Gammel praksis

Statnett påpekte også at praktiseringen har eksistert siden 2011, og at verken interesseorganisasjoner eller andre aktører som har blitt fakturert har hatt innvendinger til ordningen. Dette så Statnett på som en aksept av dagens praksis.

Statnett fremhevet at dersom tariffen skal basere seg på kostnader den reaktive utvekslingen påfører nettselskapet, bør prisen differensieres mellom alle punkter i transmisjonsnettet, og at dette ikke er gjennomførbart i praksis.

NVE viser i sitt vedtak til at forskriften gir nettselskapene mulighet til å sette en terskelverdi for uttak av reaktiv effekt, og at når det settes en grense, kan alt uttak over denne grensen tarifferes i en egen tariff, mens uttaket under denne grensen skal inngå i den generelle tariffen.

Videre sier forskriften at prisen på reaktiv effekt skal baseres på de kostnader uttak av reaktiv effekt fra nettet påfører nettselskapet. 

I praksis betyr dette at dersom det settes en grenseverdi, forutsettes det at denne reflekterer nivået av reaktiv effekt som nettet er tilrettelagt for i den normale driften.

Hvis grenseverdien overstiges, er det en ekstra belastning for nettet.

I strid med regelverket

Ifølge NVE er det derfor viktig at prisen som settes på uttaket over denne grensen reflekterer kostnadene uttaket av reaktiv effekt fra nettet påføre nettselskapet. Prissignalet gir aktørene insentiv til å vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak, for eksempel ved å redusere utvekslingen av reaktive effekt eller installere kondensatorbatteri.  

NVE understreker at forskriften ikke åpner for at tarifferingen differensieres etter administrative hensyn. 

NVE påpeker at det i forskriften slås fast at uttak under den satte grensen skal inngå i de generelle tariffene.

«Uttak over denne grensen avregnes etter en egen tariff for reaktiv effekt. Dette innebærer at kunden ikke skal belastes for uttak av reaktiv effekt som ikke overstiger nettselskapets grenseverdi for tillatt uttak», skriver NVE.  

«NVE mener derfor at Statnett sin praksis, hvor kundens totale uttak av reaktiv effekt ligger til grunn for avregningen, er i strid med regelverket», konkluderer direktoratet. 

Statnett endrer praksis

Selv om Statnett i utgangspunktet var uenig, kommer ikke selskapet til å klage NVEs vedtak til OED.

«Vi tar NVEs vedtak til etterretning, og vi vil se på både terskel og tariffnivå for reaktiv effekt», opplyser kommunikasjonssjef Irene Meldal i Statnett til Energiteknikk.