Statnett skal utrede nettiltak som kan gi datasenterkapasitet for Statkraft på 300 MW i Grenlandsområdet.

Det går fram av en avtale mellom Statkraft og Statnett som Energiteknikk har fått innsyn i.

Bakgrunnen for avtalen er at Statkraft i januar i fjor henvendte seg til Statnett via Skagerak Nett for å få vurdert tilgjengelig nettkapasitet i nettet i deres nettområde til planlagte datasentre.

Statnett har i sitt svar i oktober vurdert at det ikke er driftsmessig forsvarlig å knytte til nytt stort uttak under Tveiten koblings- og transformatorstasjon ved Tønsberg.

Det kan være mulig med mindre forbruksøkninger under Tveiten og det kan knyttes til inntil 50 MW under Rød koblings- og transformatorstasjon nord for Skien med N-1 forsyningssikkerhet uten tiltak bortsett fra omkobling av driften i Rød.

Økt trafokapasitet

Men en tilknytning av Statkrafts prosjekt innebærer en større forbruksøkning enn hva det er kapasitet til i dagens nettanlegg.

Det er ifølge avtalen gjort en konseptvurdering som anbefaler økt transformering i Rød og Tveiten for å øke kapasiteten i distribusjonsnettet til Skagerak Nett for å muliggjøre tilknytning av Statkrafts prosjekt.

Konseptet innebærer utskifting av eksisterende transformatorer i Tveiten og i Rød med nye transformatorer med større kapasitet.

Statnett vil ifølge avtalen etablere et nytt prosjekt på Tveiten for å gjennomføre tiltakene for økt transformeringskapasitet. Kontrollanlegget på Tveiten er utdatert og vurderes utskiftet i det samme prosjektet.

Statnett har et pågående reinvesteringsprosjekt i Rød der omfanget av prosjektet er utvidet til å inkludere utskifting av ytterligere en transformator, går det fram i avtalen, datert 26. februar i år.

300 MW

I avtalen omtales en «milepælsplan» som innebærer at transformatorer bestilles før den endelige investeringsbeslutningen i Statnett, med mål om at alle transformatorene i Rød og Tveiten er satt i drift høsten 2022. Men det er «betydelig usikkerhet i disse planene», ifølge avtaledokumentene.

Når tiltakene i Rød er gjennomført, vil det være tilgjengelig kapasitet til 100 MVA uttak i Skagerak Netts distribusjonsnett under Rød.

Men «når transformatorene i Rød og begge transformatorene i Tveiten er i idriftsatt, vil det være tilgjengelig kapasitet til 300 MVA uttak i distribusjonsnettet til Skagerak Nett under Rød», skriver Statnett, men understreker at det er usikkerhet i disse kapasitetsvurderingene.

Ifølge avtalen skal Statnett sette i gang utredninger.

«Plikten omfatter blant annet å identifisere og konsesjonssøke en samfunnsmessig rasjonell løsning for økt transformeringskapasitet i Rød og Tveiten», heter det i avtalen.

«Kunden etterspør 300 MW kapasitet under rød. Dette krever tiltak i både Rød og Tveiten. Kunden etterspør hele den økte kapasiteten som tiltakene gir under Rød stasjon», opplyses det i avtalen.

De totale kostnadene for utredningene fra 1. januar 2019 og frem til endelig investeringsbeslutning i Statnett er anslått til 17 MNOK for prosjektet i Tveiten og 16 MNOK for tiltakene i Rød. Av dette anslås Statkraft å måtte ut med til sammen 11,7 millioner kroner.

Kortene til brystet

Statnett ønsker overfor Energiteknikk ikke å kommentere om det er 300 MW de planlegger å bygge datasenter på.

I fjor sommer fortalte Statkraft at de vurderte å bygge datasenter til 15 milliarder i Telemark, og at selskapet var i dialog med flere amerikanske IT-aktører.

Et område dobbelt så stort som Herøya Industripark sto ifølge Finansavisen ferdig regulert utenfor Skien.

Grunneier Leopold Løvenskiold har gitt Statkraft en opsjon på tomten som kan videreselges.

– Selve prosjektet i Skien har vi ingen nye opplysninger om nå bortsett fra vi har et tett og godt samarbeid med grunneier Løvenskiold og Skien kommune, sier pressetalsmann Knut Fjerdingstad i Statkraft til Energiteknikk.

Tror på flere datasentre

Statkraft er imidlertid Statkraft fremdeles interessert i datasentre.

– Datasentrene er klart den raskest voksende kraftintensive industrien i verden. De er de industrielle fabrikkene i vår tid, som ikke forurenser, i hvert fall hvis de drives av fornybar norsk vannkraft. Vi tror vi ser starten på en økning i antall datasentre i Norge, sier Fjerdingstad.