Vindkraften vil ikke ha utenlandsk støtte

På Småkraftdagene i Molde for to uker siden snakket Småkraftforeningas daglige leder Knut Olav Tveit varmt om å la land i EU oppfylle sine fornybarforpliktelser ved å subsidiere norsk kraft som ellers ikke er lønnsom å bygge ut.

Mange småkraftutbyggere har som kjent slitt med lønnsomheten. 

– Vi trenger det ikke

Daglig leder Øyvind Isachsen i Norsk vindkraftforening (Norwea) ønsker derimot ikke fornybarstøtte fra utlandet etter at elserfitikatmarkedet avsluttes i Norge i 2021.

– Sånn det ser ut nå, er det ikke utenlandske subsidier som skal til for å bygge opp imaget til norsk vindkraft. Vi trenger det ikke. Vi ligger langt under hva strømprisen er nå, så det er helt uinteressant å tenke på. Jeg var veldig glad den dagen vi ble kvitt subsidiene. De hører hjemme i oljebransjen, sier Isachsen til Energiteknikk og ler.

Hvis en slik støtte skal tillates, må det ifølge Norwea-direktør Øistein Schmidt Galaaen følge med et krav om at det bygges infrastruktur, i praksis kabler, for å få kraften ut av landet.

– Hvis man tvangsåpner støtteregimer og bare genererer masse kraftoverskudd rundt omkring, går man i motsatt retning av hva EUs institusjoner nå ønsker, nemlig en koordinert utbygging der den fornybare kraften flyter på markedsbaserte betingelser dit den trengs, sier Galaaen.

Han understreker imidlertid at Norweas forutsetning for landbasert vindkraft, som er en moden teknologi, er at den skal bygges ut på markedsbaserte betingelser i tråd med energimeldingen og det Stortinget og regjeringen har blitt enige om.

– Ubalanse i markedene

Også Statkraft er skeptisk til å motta slik støtte fra andre land, slik artikkel 5 i EUs reviderte fornybardirektiv åpner for.

– Det er en paragraf vi har satt spørsmål ved. Vi mener at dette kan ha ganske uheldige konsekvenser dersom dette gjøres uten at man har en tilsvarende åpenhet på mellomlandsforbindelsessiden og at det kan føre til at man får en ubalanse i markedene. Så vi ber dere se nærmere på dette, sa leder for politisk avdeling i Statkraft, Julie Wedege, på et innspillsmøte i Olje- og energidepartementet tirsdag, hvor Energiteknikk også var til stede.

Dette er helt i tråd med hva Statkraft skriver i sin høringsuttalelse om saken.

Naturinngrep og dyr nettutbygging

Efta-landene, deriblant Norge, er ikke ferdige med å forhandle om hvordan det reviderte fornybardirektivet skal implementeres. Energiminister Kjell-Børge Freiberg er likevel skeptisk til slik fornybarstøtte fra utlandet.

– Uten å forskuttere det endelige utfallet, kan jeg si at regjeringen mener at driften av kraftsystemet så langt som mulig må baseres på markedsmessige løsninger, og at politikken skal legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom produksjon av fornybar energi i Norge. Dette var også grunnlaget for at vi i energimeldingen varslet at vi ikke ville gå videre med el-sertifikatsystemet etter at fristen for dagens system løper ut i 2021. Energimeldingen tar utgangspunkt i at det ikke er behov for å støtte kjente energiteknologier som ikke stimulerer til teknologiutvikling, sier Freiberg i et intervju med Energiteknikk.

– Men ville ikke slik støtte være «gratis penger» fra utlandet? Hvorfor er du så skeptisk til å motta det og la andre land ta regningen for utbyggingen?

– Utbygging av både vannkraft og vindkraft bidrar til god verdiskaping og arbeidsplasser, både lokalt og nasjonalt. Samtidig har slike utbygginger også ulemper for oss i form av naturinngrep, konsekvenser for friluftsliv og behov for kostbar nettutbygging. Når vi vurderer kraftutbyggingen, må vi ta hensyn til alle disse forholdene, svarer energiministeren.

Skal evalueres

Tanken bak ordningen er at fornybarutbygging bør skje der ressursene er best. EU-kommisjonen foreslo at en viss andel av alle lands nasjonale støtteordninger skulle åpnes for prosjekter i utlandet, men forslaget ble stoppet av medlemslandene.

EU endte imidlertid med å beholde noen indikative mål for hvor mye av de nasjonale støtteordningene som skulle åpnes for andre. I 2023 skal EU-kommisjonen evaluere i hvilken grad åpning av støttesystemer mot andre medlemsland har blitt innført, og vurdere om de må i gang med en obligatorisk ordning likevel. I tilfelle vil man da ta sikte på 5 prosent åpning innen 2025 og 10 prosent innen 2030.