Vil stenge gassturbinene på Melkøya

Som Energiteknikk nylig skrev, anser Statnett det som realistisk med en forbruksøkning på 270 MW ved Equnors LNG-anlegg Melkøya.

Energiteknikk har fått innsyn i et brev som viser at det innebærer å slutte å bruke gassturbinene og isteden få all kraften fra land.

Gasskraftverket består av fem turbiner med varmegjenvinning med en samlet installert effekt på 229 MW elektrisk kraft. I halvparten av tiden går kun fire av dem, og det trekkes da i gjennomsnitt 27 MW fra landnettet når en turbin er ute av drift.

I brevet, sendt fra Equinor til Hammerfest Energi i november i fjor, lister oljeselskapet opp tre mulige scenarioer for økt effektuttak fra landnettet i fremtiden.

Helelektrisk med 410 MW

Equinor vil i alle tilfelle trenge mer kraft til å komprimere gassen fra Snøhvit-feltet etter hvert som trykket i reservoaret går ned. Økt kompresjon vil kreve ca. 70 MW mer enn hva Equinor trekker fra nettet i dag.  Ett alternativ er å la gassturbinene gå som i dag og dekke det økte kraftbehovet med økt import av kraft fra nettet. Samlet effektbehov vil bli ca. 70 MW, og totalt effektbehov fra nettet vil da bli 97 MW.

Alternativ B er imidlertid mer oppløftende for gasskraftmotstanderne. Der skal «anlegget drives uten bruk av gassturbiner», heter det i brevet fra Equinor. Forventet effektuttak fra nettet vil da være ca. 200 MW. I tillegg kommer effektuttak for fremtidige kompresjonsløsninger, slik at de samlede effektuttaket blir 270 MW.

Alternativ C er enda mer ambisiøst. I tillegg til at anlegget skal drives uten gassturbiner og kommende kompresjonsløsninger får kraft fra nettet skal også varmebehovet dekkes av elektriske kjeler. Det vil bety ytterligere 140 MW effektuttak, altså 410 MW til sammen.

En endelig investeringsbeslutning vil eventuelt komme i 2020, og en oppstart av tiltakene forventes å være i perioden 2023-2025, heter det i brevet fra Equinor.

Oppstart av det første kompresjonstrinnet på opp mot 20 MW ventes i 2024, mens det forventes to tilsvarende kompresjonstrinn i 2027-2028 og 2039.

Billiere enn havmøller

Som Energiteknikk nylig skrev anser Statnett det som «realistisk med et økt forbruk på minst 270 MW på Melkøya-anlegget, basert på en formell forespørsel fra Equinor og dialog med sentrale aktører».

Det ville altså innebære at det siste gasskraftverket på norsk jord tas ut av bruk slik at miljøbevegelsens drøm går i oppfyllelse. 

– Det vil forbause meg hvis ikke petroleumssektoren nå etter hvert begynner å ta elektrisiteten på alvor. Når Equinor er villig til å bruke veldig mye penger på flytende vindmøller i Tampen-området, vil jeg tro at enhetskostnaden per tonn CO2 spart på Melkøya vil være konkurransedyktig, sier Lont til Energiteknikk.

Melkøya slipper ut drøyt 1 million tonn CO2 per år.

– Symboleffekt

Zero-leder Marius Holm er ikke i tvil om at Melkøya-kraftverket bør stenges.

– Ja, det er jo et av Norges største punktutslipp, og det er antakelig ganske enkelt å bli kvitt ved å få en kraftlinje dit. Så har det selvfølgelig en symboleffekt. Gasskraftdebatten var jo dominerende i norsk klimadebatt i nesten 20 år og førte til at en regjering falt. Melkøya ble liksom bygget som et unntakskraftverk fordi det ikke leverte ut av Melkøya. Men det er like fullt et kraftverk som står der. Sånn sett er det en god følelse å se at fornybar erstatter fossil kraftproduksjon også i Norge, sier Holm til Energiteknikk.

– Equinor vil jo satse mye penger på Tampen for å bygge havmøller, og Melkøya er vel kanskje et enda bedre prosjekt?

– Det blir to forskjellige ting. Tampen-prosjektet er først og fremst et teknologiutviklingsprosjekt for flytende vindturbiner som er veldig spennende, mens det å elektrifisere Melkøya med å koble det til nettet er mer plankekjøring. Endelig kommer det nett, og da er det ingen grunn til å drive gassdrevne turbiner på Melkøya lenger, sier Zero-lederen.

– Jobber aktivt med elektrifisering

Equinor svarer slik på om de kommer til å stenge gassturbinene på Melkøya:

– Vi har sendt en henvendelse til Hammerfest Energi/Statnett og beskrevet tre ulike scenarier for mulig effektuttak fra Melkøya. Equinor og partnerne har startet utredning av både senario A, B og C. Det er ikke tatt stilling til hvilket av disse alternativene som er mest aktuell, og et konseptvalg og beslutning om videreføring ligger minst ett år fram i tid. Det er imidlertid riktig at vi er i dialog med Statnett om en utredningsavtale for å kunne utrede alle tre alternativene, opplyser pressetalsmann Morten Eek til Energiteknikk.

– Er det aktuelt for dere å betale for deler av kraftlinjen fra Skaidi til Hammerfest gjennom anleggsbidrag?

– Vi vil forholder oss til de regler som gjelder for anleggsbidrag, svarer Eek.

– Hva synes dere om å bruke pengebruken til havmøllene på Tampen som argument for å stenge turbiner på Melkøya, slik Statnett-sjefen gjør, og oppfordringen han gir petroleumssektoren om å begynne å ta elektrisiteten på alvor?

– Ingen kommentar, utover at vi jobber aktivt med elektrifisering i flere prosjekter på norsk sokkel slik vi har gjort lenge, og utreder også nye som kan være aktuelle for oss og lisenspartnerne våre, svarer Eek.