Dam
Bildet er fra labyrintoverløpet i dammen Hanefoss i Aust-Agder.

Systemet for vannkraftkonsesjoner faller utenfor tjenestedirektivets område, svarer departementet på Esas spørsmål.

Som Energiteknikk tidligere har omtalt, stilte Eftas overvåkingsorgan Esa nylig en rekke kritiske spørsmål ved det norske systemet for vannkraftkonsesjoner. Hensikten var å sikre at det norske konsesjonssystemet for vannkraft ikke diskriminerer utlendinger. Lengden på konsesjonene og transparensen i systemet er viktige temaer de tar opp i brevet.

I sitt svarbrev til Esa, som Energiteknikk har sett, forsikrer energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) at det norske systemet ikke strider mot EØS-avtalen.

Kun offentlige eiere

Dette gjør han også klart i et svar til Senterpartiets Wilfred Nordlund, som stilte spørsmål til energiministeren på bakgrunn av Energiteknikks sak.

«Det norske konsesjonslovverket for disponering av vannkraftressurser er basert på prinsippet om offentlig eierskap og kontroll. Dette lovverket har vært behandlet av EFTAs overvåkingsorgan (ESA) tidligere, særlig i forbindelse med lovendringene i 2008 etter EFTA-domstolens avgjørelse i hjemfallssaken. […]. Forholdet til EØS-avtalen er grundig redegjort for i forarbeidene til lovendringene i 2008 basert på konsolideringsmodellen», skriver Freiberg.

Han gjør oppmerksom på at konsesjoner til vannkraft over lovens minstegrense for erverv etter denne lovendringen kun gis til offentlige eiere og uten vilkår om tidsbegrensning og hjemfall.

«Dermed er det ikke lenger aktuelt å sette vilkår om tidsbegrensning og hjemfall. Vårt konsesjonslovverk basert på prinsippet om offentlig eierskap til vannkraftressursene ligger selvsagt fast», skriver Freiberg. 

Utenfor tjenestedirektivet

Spørsmålene Esa stiller i sitt brev knytter seg imidlertid i stor grad til bestemmelser i tjenestedirektivet av 2006 og regelverket om vannkraftkonsesjoner i den forbindelse.

«Ut fra en vurdering av norske forhold og norsk kraftsektor, er det lagt til grunn i forarbeidene til tjenesteloven at produksjon av vannkraft faller utenfor tjenestedirektivets virkeområde. […] Jeg ser ingen grunner til å fravike dette synspunktet, som nå også er videreformidlet gjennom brevet fra departementet til ESA», skriver Freiberg i sitt svar til Nordlund.

I brevet til Esa gir OED en utdypende begrunnelse for hvorfor de mener tjenestedirektivet ikke gjelder for vannkraftkonsesjoner i Norge og hvorfor konsesjonssystemet ikke bryter artikkel 31 i EØS-avtalen og artikkel 12 i tjenestedirektivet.

Artikkel 31 i EØS-avtalen slår fast at det ikke skal være noen begrensninger i etableringsfriheten til statsborgere fra ett EØS-land i et annet EØS-land.

Artikkel 12 i tjenestedirektivet setter opp spesifikke krav for situasjoner hvor antall konsesjoner er begrenset på grunn av begrensede naturressurser eller teknisk kapasitet.

Få private igjen

OED understreker i brevet at Stortinget i forbindelse med behandlingen av tjenesteloven slo fast at det er EØS-rettslig rettspraksis at elektrisk energi er en vare, ikke en tjenesteytelse, og at det dermed ikke faller inn under tjenestedirektivet.  

Departementet legger også vekt på at siden vannkraften skal eies av det offentlige, vil ikke ressursene være tilgjengelige for private aktører. Da kan heller ikke artikkel 12 i tjenestedirektivet være relevant, ifølge OED.

OED understreker videre at konsesjonene gis med ubegrenset varighet. Et lite antall har imidlertid tidsbegrensning med betingelse om hjemfall til staten fra private aktører, men dette skjedde før lovendringen i 2008, understreker departementet.

Som en overgangsregel for å unngå vanskeligheter med overføringen av eksisterende rettigheter kan de nåværende eierne fortsette å leie vannfall i en periode på 30 år.  

OED konkluderer med at regelverket ikke gir private aktører mulighet til å produsere kraft på offentlig eid grunn.

«Som konklusjon anser departementet at tjenestedirektivet ikke gjelder for konsesjoner for vannkraftproduksjon i Norge. Departementet kan heller ikke se at vannkraftkonsesjoner kan stilles spørsmål ved under artikkel 31 i EØS-avtalen», heter det i svarbrevet fra OED.

På spørsmål fra Energiteknikk om hva Esa vil gjøre videre i saken, svarer overvåkingsorganet at det vil vurdere brevet fra OED grundig før de kan uttale seg.