Det er ikke plass i nettet på Haugalandet til å øke kraftforsyningen til Kårstø-anlegget. Foto: Øyvind Hagen/Gassco

Gassco planlegger å erstatte gassfyring med el på Kårstø, men Statnett har avslått deres forespørsel om å ta mer kraft fra nettet.

I forbindelse med en mulig ombygging av gassprosesseringsanlegget på Kårstø vurderer Gassco å øke kraftbehovet fra transmisjonsnettet.

Endringene består i hovedsak i å erstatte gassfyrte kompressorer og kjeler med elektriske drivere.

Planen har vært å ta en investeringsbeslutning våren 2021, starte de nye driverne høsten 2023, og gradvis øke kraftbehovet fram til 2025.

Hemmelig kraftbehov

I sin forespørsel til Statnett i mars skrev Gassco hvor mye strøm de trengte, men disse opplysningene har Statnett overstrøket i dokumentene som de har gitt Energiteknikk innsyn i. Begrunnelsen er at dette skal være kraftsensitiv informasjon.

I sitt svarbrev, sendt 15. mai i år, avslår Statnett Gasscos ønske om mer strøm, fordi det ikke er nok kapasitet i nettet på Haugalandet.

Haugalandet er nemlig et underskuddsområde med mye industri og lite produksjon. Forbruket er forsynt fra tre 300 kV-ledninger, to fra Sauda og én fra Blåfalli. Flyten inn til området begrenses av det såkalte SKL-snittet, som består av Saudaledningene samt ledningen mellom Husnes og Børtveit.

Ifølge Statnett er det tilstrekkelig kapasitet til det planlagte økte forbruket på Kårstø ved intakt nett. Men ved enkeltutfall eller utkobling av en av ledningene i den såkalte SKL-ringen, er nettkapasiteten ifølge Statnett sterkt avhengig av tilgjengelig reaktiv støtte i nettet.

Vanskelig utkobling

Med Gasscos skisserte forbruksøkning vil det ifølge Statnett ikke lenger være N-  1 forsyningssikkerhet på Haugalandet hele året. Det innebærer at en feil som fører til utkobling av nettanlegg, kan gi avbrudd i strømforsyningen.

«Uten N- 1 risikerer vi også å måtte koble ut inntil hele det omsøkte forbruket før det er mulig å gjennomføre planlagte driftsstanser. Selv uten deres forbruksøkning vil N- 1- kapasiteten omtrent være oppbrukt etter at Utsirahøyden trinn 1 og 2 har koblet seg til», skriver Statnett i sitt svarbrev, som Energiteknikk har sett.

Statnetts konseptvalgutredning (KVU) for Haugalandet fra 2015 konkluderer med at det bør være N- 1 for syningssikkerhet på Haugalandet, først og fremst på grunn av utfordringer med planlagt vedlikehold og utkoblinger.

Den store andelen kraftintensiv industri i området gir nemlig en relativt jevn høy flyt over SKL-snittet. Det gjør at Statnett ikke får de samme utkoblingsvinduene som i andre områder med større sesongvariasjoner eller med mulighet for å regulere produksjon.

«Økt forbruk på Kårstø vil altså gjøre det svært krevende å gjennomføre nødvendige driftsstanser dersom man hver gang må koble ut forbruk på forhånd.  Vi forventer et omfattende utkoblingsbehov i SKL-ringen fremover», skriver Statnett.

Jobber med ny ledning

For å ha N – 1 forsyningssikkerhet etter det omsøkte forbruket, er Statnett avhengig av mer reaktiv støtte enn  det som nå er bekreftet tilgjengelig.

«Med gjeldende regelverk kan vi derfor ikke konkludere med at det er driftsmessig forsvarlig å tilknytte økt forbruk», skriver Statnett.

Statnett skriver videre at et tiltak for å gjøre kapasitetsøkningen mulig vil være å økt reaktiv kompensering eller å bygge ny ledning fra Sauda/Blåfalli inn til området.

I juli kunngjorde Statnett at de vil gjenoppta arbeidet med en slik ledning, på grunn av økte forbruksplaner i området.

Kan bremse elektrifiseringen

Heller ikke Gassco vil fortelle Energiteknikk hvor mye mer kraft de trenger på Kårstø, og skriver at dette er «kraftsensitivt».

På spørsmål til hva Gassco synes om Statnetts avslag, svarer kommunikasjonsleder Lisbet Kallevik dette:

– Vi registrerer at det per i dag ikke er tilstrekkelig kapasitet, og går nå sammen med andre aktører for å trygge at nettselskapene utreder mulighetsrommet knyttet til strømnettet i regionen.

– Tror dere at dere kan få strømmen dere trenger til årene 2023-2025?

– Saken er ikke løst, men vi har tro på at vi gjennom samarbeid vil finne gode løsninger. Hvis vi ikke finner tilfredsstillende løsninger, vil det medføre konsekvenser for regionens evne til elektrifisering og framtidsrettet næringsutvikling, sier Kallevik.