Tromsø får fjernvarme=brønner

Enova har støttet Kvitebjørn Varme med 91 millioner kroner for å gjøre dette mulig.

Produksjonen av varmen hos Kvitebjørn Varme skjer, som hos de fleste andre fjernvarmeprodusenter gjennom avfallsforbrenning der spillvarmen fra avfallsdestruksjonen gjenvinnes.

Mens det er stort behov etter varme i vinterhalvåret, er etterspørselen mindre i sommerhalvåret. Likevel brennes det omtrent like mye avfall året rundt. Det betyr at mye varme går til spille og at avfallsressursene i praksis ikke blir fullt utnyttet.

300 meter dypt

På Tromsøya skal de nå altså lagre varmen til det blir bruk for den. Varmelageret består av 300 meter dype brønner som injiserer varmt vann når fjernvarmeselskapet har produksjonsoverskudd. I kalde perioder snus vannstrømmen gjennom fjellet og brønnene benyttes da til uttak av varme.

– Prognosene tilsier at det vil være et effektunderskudd på øya i årene fremover som forsterkes når stadig mer av samfunnet elektrifiseres. Da er det viktig å finne løsninger som gjør at vi får mest mulig ut av varmen vi produserer, slik at vi kan frigjøre kraft til transport og andre formål, sier daglig leder Frank Mathillas i Kvitebjørn Varme, i en pressemelding.

Utbyggingen vil øke energiproduksjonen med 83,5 GWh og erstatte i alt 59,4 MW elkraft med fjernvarme. Utbyggingen gjør det også mulig å forsyne Hamnaområdet, nordvest på Tromsøya, som er helt uten slik infrastruktur i dag, med fjernvarme.

Revolusjon

Selve varmeproduksjonen vil skje på Skattøra vil sesonglageret ligge på Strandkanten. Akkumulatortanker og rørnettet skal også benyttes for å lagre varme. Sammen med et innovativt 8-tallsformet nett bidrar disse løsningene til en svært høy ressursutnyttelse.

– Om Kvitebjørn Varme lykkes med denne sesonglagringen, kan det bety en liten revolusjon for fjernvarmebransjen. Det gir både en bedre utnyttelse av avfallsressursene og sørger for at fjernvarmen i enda større grad kan avlaste kraftnettet, sier markedssjef for energisystemer i Enova, Gunnel Fottland.