Mens kommunene, småkraften og storkraften er i harnisk, slipper vindkraften relativt lett unna Sanderud-utvalgets forslag til skatteendringer.

Etter at kraftskatteutvalget, ledet av tidligere NVE-sjef Per Sanderud, la fram sin rapport i går, har lobbyistene stått i kø for å advare mot konsekvensene av forslaget, til tross for at Sanderud ba folk om å ikke ha en fryktbasert tilnærming til saken.

Det var på forhånd forventet at utvalget også ville komme innpå vindkraftbeskatningen, men det har de gjort i liten grad.

– Vi er glade for at utvalget ikke foreslår en skatt som ville umuliggjort en utbygging av fornybar energi som er helt nødvendig for å nå våre lovfestede klimamål, sier spesialrådgiver Andreas Thon Aasheim i Norwea til Energiteknikk.

Grunnrente på sikt

Utvalget skriver at dersom lønnsomhetsforbedringene for vindkraft fortsetter, kan det på sikt oppstå renprofitt, altså ekstraordinær avkastning/grunnrente, i vindkraft.

«Man bør derfor følge utviklingen for kostnader for vindkraft og kraftpriser for å vurdere om det kan forventes grunnrente over tid», heter det i rapporten.

Det påpekes også at vindkraften utnytter, som vannkraft, fellesressurser som det er begrenset tilgang til og som det kreves konsesjon for å bygge ut.

«Utvalget vil derfor tilrå at det gjøres en vurdering av om det bør innføres grunnrenteskatt og naturressursskatt for vindkraft. En nøytral grunnrenteskatt vil ikke svekke selskapenes investeringsinsentiv og selskapene vil fortsatt ha insentiv til å gjennomføre lønnsomme investeringer», skriver utvalget.

– Vi har ikke kommet med et konkret forslag til endringer i vindkraftbeskatningen, vi sier at vi synes det er rimelig at den utredes. Vi tror det kan bli grunnrente, altså en slags superprofitt, også i dette over tid. For tiden kan vi ikke hevde at det er det, sa Sanderud. Han ville ikke si når han tror denne vil komme.

Utenfor mandatet

Når det ikke er grunnrenteskatt, har utvalget heller ikke gått inn på det Sanderud kaller rene fordelingspolitiske spørsmål som det er å innføre naturressursskatt på vindkraft. Naturressursskatten motregnes nemlig krone for krone i statlig selskapsskatt og er dermed et virkemiddel for omfordeling av grunnrente fra staten til kommuner og fylkeskommuner.  

– Vi har følt at det ligger på kanten og vel så det av vårt mandat, og har ikke foreslått det. Vi har sagt at dette bør utredes senere, men da bør en også se på grunnrenteskatt. Man kan også tenke seg andre typer skatteformer enn naturressursskatt på vindkraft, man kan ha en arealbasert skatteformel som Grønn skattekommisjon var inne på, sa Sanderud.

Aasheim sier Norwea siden 2011 hatt som policy å ønske velkommen en naturressursskatt etter modell fra vannkraften, og han mener tiden er overmoden for å innføre denne.

– Samtidig advarer Norwea mot å innføre grunnrenteskatt for vindkraft. Prinsippielt er det en stor forskjell på en sterkt begrenset naturressurs som vannkraft, og vindkraft. I tillegg gis det i praksis en evigvarende rett til å bygge og drifte et vannkraftverk, mens det gis en klart tidsavgrenset vindkraftkonsesjon, sier Aasheim.

– Lønnsomheten er marginal

Han legger også vekt på at det ikke er noen superprofitt å hente i vindkraft.

– Tvert imot er lønnsomheten marginal. Vi frykter at selv om en eventuell grunnrenteskatt kun er ment å treffe superprofitt, så kan vi havne i en situasjon der Finansdepartementet bruker grunnrenteskatten til å sikre inntektene sine fra prosjekter med helt alminnelig avkastning, slik som de gjør med vannkraften, sier Aasheim.