Administrerende direktør i Småkraft AS, Terje Vedeler. Foto: Småkraft AS

Småkraft AS doblet nesten produksjonen i januar, men priskollapsen gjorde at inntektene knapt økte. Nå skal selskapet bruke 2,5 milliarder kroner på å bygge nesten 1 TWh på tre år.

I forrige uke ble det kjent at Småkraft AS sin hovedaksjonær, det nederlandske pensjonsfondet APG, skyter inn 2,5 milliarder kroner i frisk kapital.

Småkraft AS har i dag 111 kraftverk, som samlet produserer over 1,1 TWh.

– Når skal pengene investeres?

– Så raskt som mulig, men det er klart vi er avhengig av å få sanksjonert nye prosjekter, så vi har sagt at i løpet av 2022 satser vi på å få investert midlene. Målet vårt med disse investeringene er å øke produksjonen til 2 TWh, altså å doble den, sier administrerende direktør Terje Vedeler i Småkraft AS til Energiteknikk.

Sanderud-problemer

– Tror du dere klarer det?

– Det har vi klokkertro på at vi skal få til.

– Var det vanskelig å få på plass kapitalen?

– Vi har jobbet med det en god stund, og så fikk vi litt utsettelser i forbindelse med rapporten om grunnrenteskatt, som bremset den endelige signeringen. Investorene ønsket å ha en avklaring før de signerte. Når avklaringen kom, ble det prosessert ganske kjapt, sier Vedeler.

Utenlandske kapital

– Ønsker dere å få inn mer norsk kapital?

– Dette er en kontinuerlig evaluering av muligheter, og det er klart at de som ønsker å investere hos oss er hjertelig velkomne, både norske og utenlandske, vi har ingen preferanse. Men det har vist seg enklest å få det til med utenlandsk kapital så langt.

– Er det lavere avkastningskrav, eller høyere risikovilje, som gjør at utenlandske investerer og ikke norske?

– Det blir spekulasjoner fra min side. De som investerer nå, er opptatt av fornybar energi og har i sitt mandat en viss prosentandel fornybar energi de må gå inn med. Det er det som gjør at vi er interessante. Avkastningen på våre investeringer er jo kanskje ikke på høyde med det man ser i mange andre selskaper. Men samtidig er jo risikoen lavere så lenge rammebetingelsene fortsetter slik de har vært. Dette er dessuten langsiktige investeringer, prosjektene vi jobber med har et perspektiv på 40-60 år.

Trenger nett

– Er det nok «rimelige» prosjekter igjen å bygge ut for dere?

– For vannkraft og spesielt småkraft er det jo begrenset tilgjengelighet på ressurser. Det som ofte er begrensningen, er tilgang på nett. Det er den største bøygen for oss. Som nummer to kommer begrenset tilgang på fossefall som tilsvarer vår størrelse og innenfor kriteriene vi har for utbygging.

– Hvor små kraftverk er det aktuelt for dere å bygge?

– Det er ingen absolutt grense for det. Men kommer du under 5 GWh, begynner det å bli vanskelig å regne det hjem og få lønnsomhet i prosjektene. Du skal jo ha all infrastrukturen på plass enten det er et stort eller lite kraftverk. Jo mindre kraftverket er, desto mindre kan du fordele investeringen på av produksjon. Så tommelfingerregelen er 5 GWh. Men det kommer litt an på fallhøyde og kapasiteter i tillegg.

Vanskelig fleksibilitet

– Tenker dere på fleksibilitet også, NVE oppfordrer jo til å til å se på muligheten for småmagasiner?

– Det er definitivt noe vi tenker på. Men vår profil er å bygge elvekraftverk der du ikke har magasin. Med en gang du begynner å gå over på magasin og regulerbar kraft, er det helt andre miljøhensyn å ta. Det blir mer omstridt hvis man skal begynne å demme ned fjellområder.

– Hvor i landet kommer dere til å bygge mest?

– Vi bygger i hele Norge. Der det er tilgjengelige ressurser, bygger vi. Vi har ingen regionsbegrensning. Det ligger litt i sakens natur at Vestlandet har mer regn enn andre steder, så det er ofte mer attraktivt å bygge der. Vi har flere kraftverk der enn andre steder. Men vi bygger definitivt en del nordover, og østover og hvor vi ser muligheten.

Tenker på andre land

– Er det aktuelt å bygge i Sverige også?

– Jeg tror ikke vi har lyst til å gå ut med noe spesielt om det, men vi har jo tanker om å se på produksjon i andre land. Men ingenting er materialisert ennå, så per i dag er vårt hovedfokus at og det vi prioriterer nå norske elver.

– Det regner mye om vinteren nå, blir det mer lønnsomt for dere når dere får mer vinterproduksjon?

– Vi er litt usikre på hvordan det slår ut. Vi holder på med en studie ved hjelp av Universitetet i Bergen om hva klimaendringene vil bety for oss. Det optimale for oss er jo at det regner sånn passelig mye hele tiden. Får du en flom, vil en god del av nedbøren gå over dammen og ikke kunne utnyttes. Så det er positivt at det regner mer, men kanskje negativt at alt kommer på en gang.

Doblet produksjon

– Men hvis det kommer regn om vinteren, blir det jo spredt utover, hvis det ellers ville kommet som snø?

– Ja, definitivt. Produksjonen vi har hatt i januar i år, har vært eventyrlig. Vi har nesten doblet produksjonen i forhold til det som ligger i våre budsjetter. Den andre siden av det, er at alle andre har hatt det samme, og dermed er prisene helt håpløse. Så rent omsetningsmessig er vi vel omtrent på budsjett eller kanskje litt over, men produksjonsmessig har det vært helt fantastisk.

– Dobbelt så mye produksjon, men samme inntekt?

– Ja, hvis du ser litt grovt på det, er det sånn det er.

En vekker

– Det ble en brudulje i høst med rammevilkår. Ser du noen skjær i sjøen nå?

– Vi ser ikke det. men det var en vekker for oss å se at det plutselig ble diskutert såpass dramatiske endringer i rammevilkår, det var et sjokk for oss at det ble presentert på den måten. Vi var jo veldig glad for at de politiske myndighetene slo det såpass fort ned, det skjedde jo nesten før meldingen var gitt ut. Men det er klart at alle den type spekulasjoner og diskusjoner er en tilleggsutfordring for oss som vi må håndtere mot våre investorer. Men kanskje enda viktigere for oss er jo de som eier fallrettighetene. De lokale grunneierne. Vi leier bare fallrettighetene en periode mot en leiesum, i 60 eller 40 år, så tilfaller kraftverkene grunneieren. Det er den viktigste ressursen å ha med oss på laget.

Vedeler ser lyst på fremtiden.

– Vi synes det er en spennende bransje med gode fremtidsutsikter, og mye positiv oppmerksomhet. Vi er veldig fornøyd nå om dagen med hvordan ting går. Nå som vi har fått på plass den pengemessige biten, er det for oss å jobbe steinhard mot å få utviklet nye prosjekter og bidra til mer grønn energi inn i porteføljen vår, sier han.

 

Småkraft AS

  • Etablert i 2002 og er den største driver av småkraftverk i Norge.
  • Årsproduksjon på over 1 TWh fordelt på over 100 kraftverk.
  • Eid av langsiktige fond forvaltet av Aquila Capital. Majoritetseier er det nederlandske pensjonsselskapet APG.
  • Har rundt 20 ansatte som arbeider tett med oppunder 100 driftsoperatører.
  • Elvene hvor kraftverkene våre ligger er eid av lokale grunneiere.

Kilde: Småkraft AS