Energinet og Statnett kritisk til regulatorenes balanse-nei
Norske RME ville tillate reservasjon av kapasitet i nettet til hurtige reserver (aFRR), men de nordiske regulatorene ble ikke enige om forslaget fra de nordiske TSOene.
Utvidet med kommentar fra RME.
Dermed sendes saken til Acer, som skal ta en avgjørelse i saken innen seks måneder.
Det både ergrer og undrer Søren Dupont Kristensen, administrerende direktør i Energinet Elsystemansvar, at de nordiske regulatorene ikke ble enige om det fellesnordiske forslaget fra transmisjonssystemoperatørene (TSO) Statnett, Energinet, Svenska kraftnät og Fingrid.
– Det er den helt feilaktige måten å gå inn i den grønne omstillingen. Vi skal bruke muligheten for å balansere vårt kraftsystem på tvers av de nordiske landegrensene. Begrenses den muligheten, vil det også føre til tarifføkninger for de danske strømforbrukerne, sier han i en melding på Energinets nettside.
Sikrer billigst kapasitet
I takt med at det blir mer fornybar kraft i systemet, vil det ifølge Kristensen være en stor fordel å ha et grenseoverskridende marked for utveksling av reserver til balansering av elsystemet. I dag er markedene først og fremst nasjonale, og kapasiteten leveres typisk av kraftverk.
Et grenseoverskridende marked for automatiske balanseringsreserver vil ifølge Kristensen sikre at aktørene på kraftmarkedet byr inn, uansett om det er innenfor landets grenser eller i nabolandet.
– Et fellesnordisk marked vil gavne forbrukerne, fordi det skaper økt konkurranse, og gjør det mulig å kjøpe reservene der hvor de er billigst, sier Kristensen.
Fant stort samfunnsøkonomisk gevinst
Han påpeker at europeisk regulering siden 2018 nettopp har gitt mulighet for å reservere en liten del av kapasiteten mellom land til balansetjenester. Reglene er laget etter forbilde fra et nordisk pilotprosjekt.
Den reserverte kapasiteten vil gi litt mindre mulighet for å handle med kapasiteten på day ahead-markedet. Men det blir ifølge Kristensen til fulle oppveiet av de samfunnsøkonomiske fordelene det er å kjøpe inn reserver i et felles nordisk marked.
De nordiske TSOene har regnet på gevinstene med et felles marked, og funnet ut at det har samfunnsøkonomiske gevinster på 50 millioner euro i året på nordisk nivå ved reservasjon av opptil 10 prosent av kapasiteten på utenlandsforbindelsene og innkjøp av 300 MW.
Statnett kritisk
Statnett er også misfornøyd.
– Vi i Statnett og de andre systemansvarlige nettselskapene i Norden finner denne forsinkelsen uheldig, i og med at det tar lengre tid før vi kan dra nytte av det nye kapasitetsmarkedet og markedsaktørene er allerede forberedt på å delta, sier direktør for markeds- og systemutvikling i Statnett Kristin Munthe i en melding på Statnetts nettside.
Direktør i Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), Ove Flataker, sier de fire nordiske regulatorene har vært enige i at det er ting å innvende på forslaget fra de fire TSOene, men at de ikke har blitt enige om hvordan det skal løses.
– Det går litt på hvor mye analyser det skal være gjort på forhånd for å vise hvilke effekter reservasjonen kan ha. Reserveringene påvirker kapasiteten i day ahead-markedet, og kan føre til at prisene blir litt annerledes hvis det er flaskehalser enn de ville ha blitt hvis man ikke hadde reservert kapasitet. Men er ikke blitt enige, derfor forelegges saken til Acer, sier Flataker til Energiteknikk.
Ønsket godkjennelse
Han ønsker ikke å kommentere hvilke av regulatorene som var uenige. Men han legger ikke skjul på at Norge og RME er positivt innstilt til reservasjon av kapasitet til balansetjenester.
– Vi synes det forslaget som kom, var godt nok til å bli godkjent med noen mindre justeringer, og med vilkår om evaluering og ytterligere forbedring underveis. Vi tenker det er viktig å utnytte nettet, nettet er en knapp ressurs. Da må vi utnytte det for å gjøre det samfunnsøkonomiske overskuddet størst mulig. Det kan være noen ganger all kapasiteten skal gå i day ahaead-markedet, mens det andre dager forbeholdes en liten andel til utveskling av balansetjenester. Vi vil utvikle metoder som gjør at dette blir mest mulig treffsikkert. Vi tenker at det bør utvikles over tid, med stadig bedre verktøy, sier Flataker.
