En elbuss står til lading utenfor Enovas nye hovedkvarter i Trondheim, bak foretakets administrerende direktør Nils Kristian Nakstad. Foto: Mona Sprenger

– Det er positivt at nettselskapene nå finner sammen i større enheter, over kritisk størrelse. Det gir dem muligheten til å bygge opp kritisk kompetanse, sier Enova-sjef Nils Kristian Naksktad.

Tekst og foto: Mona Sprenger

En enslig buss står utenfor Enovas nye hovedkvarter i Trondheim og blir ladet elektrisk. Et steinkast unna – i havnebassenget – ligger det førerløse fartøyet «Ocean Space Drone 1». En ombygd fritt-fall livbåt. Ny teknologi, som gjør Enovas administrerende direktør glad.

– Det er et enormt trøkk i alle bransjer nå. I min tid som Enova-sjef har jeg aldri før opplevd noe lignende, smiler Nils Kristian Nakstad til Energiteknikk.

– Vil Norge klare å redusere CO2- utslippene med 40 prosent innen 2030?

– Basert på det jeg ser rundt meg, er jeg ordentlig optimist. Vi er vitne til en teknologi- og holdningsendring som er fasinerende. Innenfor alle sektorer ser vi nå spennende prosjekter som vil bringe oss mot 2030-målet og aller mest 2050-målet.

Trenger mer fornybar energi

Enova-sjefen mener at Norge er godt posisjonert i det grønne skiftet.

– Det som nå skjer i maritim sektor, er fantastisk. Her er vi representert i hele verdikjeden. Vi må imidlertid forstå at teknologiutvikling tar tid, det er store strukturelle endringer som skal gjennomføres og i noen sektorer er vi avhengig av hva som skjer i resten av verden. Det betyr ikke at vi ikke kan bidra i disse sektorene også, for vi kan legge til rette for fullskala testing i Norge, sier Nakstad.

Enova har laget et fremtidsbilde og gjort flere analyser. Konklusjonen er at vi trenger mer energi.

– Vi trenger mer energi. I et klima- og bærekraftperspektiv må den være fornybar.  For at utslippene skal kunne reduseres, er elektrifisering en hovednøkkel. Fossil energi må erstattes med fornybar. I tillegg til mer fornybar energi må nettet oppgraderes slik at vi får tilstrekkelig kapasitet knyttet til effekt.

– Fornuftig å utbytte vinden

I Trøndelag, hvor Enova har sitt hovedkontor, har det blåst opp en heftig motstand mot vindkraft. En motstand som har spredt seg til andre deler av landet.

Enova-sjefen veier derfor sine ord nøye før han beveger seg inn på dette temaet.

– Vi ser en stor motstand mot vindkraft på land, som brer om seg i et voldsomt omfang, sier Nakstad, som tenker seg om før han fortsetter.

– Vi i Enova synes det er en god ide å utnytte vindkraften i områder i Norge hvor det er gode ressurser med nødvendig infrastruktur og lavt konfliktnivå. Vi mener at det er fornuftig av myndighetene å kartlegge disse områdene.

Det er også positivt at det nå blir satt mer fokus på konsesjonsprosessene, mener Nakstad.

– Vi trenger åpne gode prosesser, hvor natur og andre hensyn blir veid opp mot behovet for mer fornybar energi. Det finnes ingen energikilder, selv de fornybare, uten ulemper. Dette må vi få folket med på!

Har en naturgitt fordel

Nakstad understreker at Enova i dag ikke har noen pågående aktivitet rettet mot vindkraft på land. Men historisk, før de grønne sertifikatene ble innført, delte Enova ut flere milliarder i investeringsstøtte til vindturbinene.

– Den gang var vi opptatt av å bygge kompetanse, skape ny industri og øke produksjonen av fornybar energi. For vi kommer ikke bort fra at vi på ett eller annet tidspunkt må vi erstatte olje- og gassinntektene med annen verdiskapning. Våre naturressurser gjør at vi i Norge har en fordel innenfor fornybar energi. Det vil være dumt å ikke dra nytte av denne ressursen.

Nakstad synes det er fasinerende at vannkraft i lang tid ikke har blitt sett på som ny fornybar energi på samme måte som vind- og solenergi.

– Her har vi et uforløst potensial som vi bør utnytte. Men også landbasert vindkraft vil være en del av energisystemet framover.

Tester ny teknologi

Sammen med NVE og Statnett er Enova med på flere storskala pilotprosjekt som tester ut ny teknologi og nye forretningsmodeller.

– Alle sektorer skal elektrifiseres. Maritim sektor, kaier, havner, norsk sokkel og transportsektoren. For å få til dette, trenger vi mer fornybar energi. Vi må også utvikle et velfungerende nett med robust effekttilgang til en akseptabel pris. For å få dette til, må vi utnytte ny teknologi på en smart måte, sier Nakstad, som understreker at dette er noe som tar tid.

– Det er for eksempel ikke bare å rulle ut elektrifisering av havnene. Dette er kostbare investeringer; vi må være smarte og ta i bruk mulighetene som ny teknologi gir oss. Enova har nå blant annet flere prosjekter på hydrogen, og vi skulle gjerne hatt flere prosjekter på sluttbrukersiden.

Riktig med pris på effekt

Samtidig skal forsyningssikkerheten ivaretas?

– Ja, den må ivaretas for at vi skal kunne oppfylle klimamandatet. Det er positivt at nettselskapene nå finner sammen i større enheter, over kritisk størrelse. Det gir dem muligheten til å bygge opp kritisk kompetanse, som er spesielt viktig i forhold til innovasjon og digital sikkerhet.

– Men hvem skal betale for denne omleggingen?

– Norske forbrukere kan ikke forvente å få strømmen gratis, og vi må sette en pris på effekt. Dette må vi som bransje og myndighetsorgan formidle til norske forbrukere. Vi skal ha det travelt, men ikke så travelt at vi tar på oss kostnader som samfunnet ikke kan akseptere, lover Enova-sjefen.

 

Enova SF

  • Statsforetak, opprettet i 2001
  • Skal bidra til omlegging av energibruk og energiproduksjon.
  • Holder til i Trondheim
  • Har knapt 80 medarbeidere
  • Finansieres gjennom Energifondet, som får inntekter fra et påslag på nettariffen og bevilgninger over statsbudsjettet.
  • Eies av Klima- og miljødepartementet.