Sognekraft bygger fleksibelt elvekraftverk

En peltonturbin på 77 MW skal utnytte en høydeforskjell på 600 meter i Leikanger kraftverk i Sogndal kommune, som ligger langs den indre halvdelen av Sognefjorden.

Med en slukeevne på 14,6 kubikkmeter skal kraftverket produsere ca. 208 GWh ny kraft i året, med vann fra ni ulike bekkeinntak i Grindsdalen og Henjadalen.

Byggingen av kraftverket startet høsten 2017, og nå pågår installasjon av turbin og generator.

Planen var først å ha massedeponi i begge dalførene, noe også konsesjonen fra 2016 tillot. Men prosjektet ble endret.

– Vi så på prosjektet på ny med kritiske øyne. Det ble valgt å kutte ut to bekkeinntak og redusere produksjonen marginalt. Dessuten er det bare massedeponi i det ene dalføret, Grindsdalen. Dermed kuttet vi ut to bekkeinntak. Det ville medført en flere kilometer ekstra tunnel å få tak i det vannet, og det ga lite ekstra produksjon, sier utbyggingssjef Harald Fimreite i Sognekraft til Energiteknikk.

Sognekraft står for utbyggingen av kraftverket og eier halvparten, mens oljeselskapet Lundin i høst kjøpte 50 prosent av kraftverket for 60 millioner dollar.

Holder tilbake vannet

Den noe reduserte utbyggingsløsningen gjorde at miljøet i det ene dalføret ble spart, og reduserte kostnadene på prosjektet med om lag 150 millioner kroner.

– Det var en kraftig besparelse i forhold til det vi opprinnelig hadde søkt om og fått konsesjon til, sier Fimreite.

Inkludert byggelånsrente og finansieringskostnader blir kraftverket kostende om lag 900 millioner kroner. Drøyt femti millioner av dette brukes imidlertid til å bedre vannverksløsningen for Leikanger.

15 kilometer tunnel

Leikanger kraftverk er i utgangspunktet et elvekraftverk, men det bygges med om lag 15 kilometer tunnel til kraftverket. Tunnelen skal brukes fleksibelt.

– Den øvre delen av tunnelene gir prosjektet en fleksibilitet for å kunne kjøre full produksjon i de best betalte timene i døgnet. Vi regner med å få en del bedre betalt for strømmen i forhold til det et rent elvekraftverk normalt ville fått. På vinterstid kan vi samle vannet over noen dager før vi slipper det gjennom kraftverket, sier Fimreite.

Vannfylling i april

Investeringsbeslutningen ble fattet høsten 2017, og ifølge Fimreite traff Sognekraft godt i markedet og fikk mange gode tilbud på prosjektet.

Etter planen skal vannfyllingen starte i april i år, og kraftverket skal settes i drift i månedsskiftet april-mai. Da vil vi ha tilgang til 40 prosent av vannet, fra Grinsdalen.

Samtidig fortsetter tunnelarbeidet videre over til den andre dalen, Henjadalen. Der skal tunnelsystemet og bekkeinntakene ferdigstilles på ettervinteren 2021, slik at kraftverket vil være i full produksjon til våren neste år.

Mindre utfordringer

Selv om Sognekraft ikke har støtt på alvorlige problemer under utbyggingen, har de møtt noen utfordringer. Svelleleire i tunnelen gjorde at de måtte gjøre noen ekstra sikringstiltak. I tillegg kom det vann inn i tunnelen som følge av kraftige nedbør, og det førte til at en borerigg ble oversvømt.

– Det har vært denne type mindre hendelser har det vært. Men vi har ikke hatt personskader med fravær i de to årene med bygging fram til nå, med over 300.000 arbeidstimer, sier Fimreite.

Utfordringene har heller ikke forsinket prosjektet.

– Vi har klart å ta det inn igjen og holde fremdriften. Byggingen av kraftstasjonen går helt etter ruta, sier Fimreite.

Kompositt-master

I tillegg til kostnadene for selve kraftverket kommer imidlertid utgifter på 60-70 millioner kroner for nødvendige nettanlegg, blant annet kostnader med å bygge 3,5 kilometer 132 kV-nett. Linjen er bygget med komposittmaster.

– Det ble brukt nyutviklet teknologi med å bore seg ned i fast fjell og sette mastene rett ned i fundamentene. Det har vært et godt prosjekt for oss. Først fikk vi priser som var veldig høye på linjebygging. Så fant vi ut av vi skulle prøve å løse det selv på en bedre måte i samarbeid med leverandørene. Vi sparte en del penger på det, det ble noen millioner billigere, sier Fimreite.

Kraftverket bygges i naturskjønne omgivelser, og i konsesjonen ble Sognekraft derfor pålagt å bygge et borehull for 132 kV-forbindelsen mellom sjøen og en høyde på om lag 200 meter, for at linjen skulle bli mindre synlig.

– Konservativ bransje

Det var ingen selvfølge at kraftverket ville bli bygget.

– Det var egentlig et helt marginalt prosjekt, så det var ikke langt unna at styret kunne vendt tommelen ned. Bransjen er relativt konservativ synes jeg når det gjelder å regne hjem prosjektene. Så hvis vi ikke hadde truffet så godt i markedet som vi gjorde, er jeg litt usikker på om vi hadde fått investeringsbeslutning.

Vi fikk gode entreprenører som har gjort en svært god jobb. Nå har jo kraftprisene krabbet litt oppover, så slik sett er prosjektet litt bedre enn da det ble tatt investeringsbeslutning, sier Fimreite.

Leveransene

Andritz Hydro har levert både turbin, generator og kontroll- og apparatanlegg til kraftverket. Bygge- og tunnelarbeidet er gjort av Leonhard Nilsen & Sønner. Hovedtransformatoren er levert av selskapet Kolektor Etra, mens det mekaniske utstyret til bekkeinntakene kommer fra Brødrene Dahl. LOS Cable Solutions har levert 132 kV-kabelanlegget og Munk Cranes krana i maskinhallen. Rådgivende ingeniør er Norconsult, mens Pecom har gitt byggherreassistanse.