Vil elektrifisere britisk sokkel fra Norge

Ytterligere utvidet, med kommentar fra BP.

De tre olje- og gassfeltene ligger på britisk side i den sentrale Nordsjøen, mellom 225 og 240 kilometer øst for Aberdeen i Skottland. 

«Elektrifisering av disse plattformene gir viktige samfunnsøkonomiske fordeler ved å redusere utslipp», heter det i et brev fra BP til Olje- og energidepartementet, som Energiteknikk har fått innsyn i. I brevet fremholdes det at den britiske olje- og gassmyndigheten støtter arbeidet.

300 kilometer

Aktørene har ifølge brevet de siste 18 månedene undersøkt en rekke ulike løsninger for elektrifisering av feltene, og konkludert med at å ta strøm fra det norske landnettet gjennom en HVDC-kabel er den beste løsningen.

Ifølge brevet er det blitt holdt «konstruktive» møter med Statnett der det er blitt diskutert potensielle steder for hvor kabelen kan tilknyttes.

Plattformene på de aktuelle feltene produserer nå energien de trenger med gassturbiner. Elektrifisering av plattformene fra land vil ifølge brevet kreve en 100/132 kV-forbindelse mellom Kvinesdal stasjon eller eventuelt Lista stasjon og en ny HVDC-omformerstasjon.

Det vil videre trengs en 300 kilometer lang HVDC-kabel til en omformerstasjon i nærheten av plattformene. Fra omformerstasjonen fordeles strømmen som AC til plattformene på de tre feltene.

7-9 milliarder kroner

Kraftbehovet anslås til 100-200 MW. Kostnadene for det hele beregnes til mellom 7-9 milliarder kroner.

Målet er å få det i drift høsten 2023, da det er planlagt en utvidet stans i produksjonen for å koble på nye produksjonsenheter.

Om det blir nærmere 100 eller nærmere 200 MW avhenger av graden av elektrifisering.

– Full elektrifisering ville kreve rundt 200 MW, mens delelektrifisering ville kreve rundt 100 MW, opplyser pressetalsmann Stephen Christie i BP til Energiteknikk.

Opptil 800.000 tonn CO2

Avhengig av plattformene delelektrifiseres eller fullelektrifiseres vil det redusere CO2-utslippene med mellom 400.000 tonn og 800.000 tonn per år.

– Hvorfor vil dere dra kabelen fra Norge? 300 kilometer er langt. Ligger ikke disse feltene nærmere Storbritannia?

– Prosessene for planlegging og konsesjon i Norge for kraft fra land er veletablert med flere vellykkede prosjekter gjennomført. Av den grunn er alternative med kabel fra Norge å foretrekke på dette stadiet. En endelig beslutning er imidlertid ikke tatt, og det avhenger av hvilke felter som skal forsynes og den optimale plasseringen for en offshore kraft-hub.

Billigere kraft

– Er en del av grunnen også at kraften de nærmeste par tiårene ventes å være billigere kraft i Norge enn i Storbritannia?

– Vi må vurdere hva som er økonomisk fornuftig, spesielt i prosjekter på slutten av levetiden (brownfield) som dette. Den samlede prisen er derfor en faktor når vi modner våre planer, opplyser Christie. 

Det er Sweco som tar hånd om konsesjonsarbeidet. Ifølge brevet er det allerede sendt søknad til Statnett om å få koble seg til nettet i Kvinesdal, og det vurderes også å gjøre det samme for Lista.

Aktørene ber i brevet, datert 27. januar, om et møte med Olje- og energidepartementet om saken.

«Behov for avklaringer»

På spørsmål fra Energiteknikk om det er plass i nettet ved Kvinesdal eller Lista til et uttak på 100-200 MW i 2023, om hvilket av de to stedene som eventuelt egner seg best, svarer kommunikasjonssjef Nina Young Kviberg i Statnett dette:

«Vi jobber med saken og det er for tidlig å trekke noen konklusjoner på nåværende tidspunkt».

– Er det uproblematisk at det tas kraft fra Norge til andre land på denne måten? De har vel ingen krav på kraft, dere har vel ingen tilknytningsplikt overfor dem?

«Statnett vurderer at det er behov for en avklaring fra myndighetene angående regelverk og videre myndighetsprosesser i denne nettilknytningssaken. Vi kan gå videre med nødvendige utredninger og avtaler med kunden hvis og når dette blir avklart», svarer Kviberg.

Energiteknikk har spurt Olje- og energidepartementet om det er aktuelt å tillate tilknytningen, men har så langt ikke fått svar.