Havari-rush hos Glitre

Bortsett fra to, har ikke havariene hatt noen sammenheng med hverandre. Tre av feilene har ført til langvarige produksjonsstanser.

Kraftverkssjef Linn Drange Ruud forteller at selv om de etter nøye analyser ikke har funnet at rekken av havarier kan ha sammenheng med systemiske feil i verken rutiner, IKT-systemer eller utstyr, så påvirker en slik «havaristorm» hele organisasjonen.

– Det har vært litt unntakstilstand her, da vi måtte gå over fra rutinemessig drift og vedlikehold til stadig å håndtere akutte havarisituasjoner. Det er klart, vi lurte en stund på hva som foregikk.

Bare i utstyr og arbeidstimer har de ni havariene kostet selskapet mer enn 20 millioner kroner. I tillegg kommer tapte produksjonsinntekter. – Det er det siste som svir mest.

To feil i Toverud

I Toverud kraftstasjon (6 MW) opplevde de et lagerhavari på generatorens driftsside. Lagerhavariet oppsto ved nettutfall og «mørk stasjon». – Det har skjedd mange ganger før i stasjonen, uten at lageret har tatt skade av det.

Den første mistanken på Toverud var ren slitasje i lageret. Voith rehabiliterte aggregatet, både løpehjul, aksel, generator og lager ble sendt til verksted i Fredrikstad. Etter en nedetid på fem måneder satte de aggregatet i drift igjen.

– Etter to uker fikk vi igjen nettutfall med økte temperaturer i lageret. Denne gangen ble ikke skadene like ille, og vi kunne klare oss med en kortere utbedringsstopp. Nå har vi sørget for ekstra smøring av lageret, og installert mer overvåkning på aggregatet.

Ruud forteller at de ennå ikke er sikre på hva som er den eksakte årsaken til disse lagerhavariene. – Det er et mysterium vi jobber med å løse.

I det hele tatt er lagerhavarier noe som går igjen i de fleste havariene, selv om kraftverkene ikke har noen øvrig sammenheng. Anleggene er elvekraftverk som ligger spredt utover på Hadeland og Ringerike, i forskjellige vassdrag.

– Dette er ikke effektverk som kjøres hardt med mye start og stopp, men produksjon som følger vannets naturlige, langsomme variasjoner.

Utslitt pakning

Ruud trekker også fram løpehjulshavariet i Begna kraftstasjon (6 MW), der de fikk en produksjonsstans på nærmere ti måneder.. Hun forteller at Begna stoppet med oljelekkasje fra løpehjulet ut i vannveien i månedsskiftet juli/august 2018. Etter en del feilsøking viste det seg at oljen mest sannsynlig kom fra selve løpehjulet og opp på turbinlokket.

– Vi prøvde etter beste evne å komme på andre årsaker, for vi hadde svært lite lyst til å starte på en hel demontasje. Det ble dessverre nødvendig.

Rotoren ble løftet opp og plassert på gulvet. Løpehjulet ble sendt til Andritz på Jevnaker, der de plukket det fra hverandre til de minste deler. Helt innerst i løpehjulsnavet fant de en utslitt pakning som måtte byttes.

– Denne var sist byttet ved forrige revisjon i 1996, og hadde ifølge leverandøren brukt opp sin levetid. En liten detalj, men ekstremt viktig for at løpehjulet skal holde tett. Da vi jobbet med dette havariet hadde vi et mangelfullt tegningsunderlag, men vi fikk det både fra hverandre og sammen igjen.

Pit stop

Også ved løpehjulshavariet i Djupdal fikk de en langvarig driftsstans. De øvrige havariene kunne repareres med kortvarig stans og «pit stop» på stedet.

– Jeg må få berømme de forskjellige leverandørene, som i alle disse situasjonene stilte raskt opp med både nødvendig utstyr og mannskap for å få anleggene i gang igjen så snart som mulig. Også våre egne ansatte har håndtert dette veldig godt, og vil dra nytte av mye ny erfaring med våre egne anlegg, sier den ferske kraftverkssjefen.

Havariene, i rekkefølge:
Begna – løpehjulshavari – august 2018
Toverud – lagerhavari – januar 2019 (og mai 2019)
Djupdal – klapplukeaggregat – mai 2019
Hofsfoss – ledeapparathavari – mai 2019
Kaggefoss – lysbuekortslutning – juni 2019
Djupdal – snikhavari løpehjul – oktober 2019
Bergerfoss I – bærelagerhavari – oktober 2019
Skollenborg – høyspentkabelhavari – november 2019