MuskenSenter vil endre eierskapsbegrensningene
Slik at samer kan eie stor vannkraft.
MuskenSenter har lenge forsøkt å få bygget Lappland kraftverk, med en effekt på hele 611 MW og en årlig produksjon på 2,1 TWh. Vann i grenseområdene mellom Norge og Sverige, som i dag renner ut i Østersjøen, skal etter planen ledes mot Norge og få utløp i Saltdalsfjorden.
Prosjektet vil berøre Saltdal, Fauske og Sørfold kommuner i Nordland og Jokkmokk og Arjeplog kommuner i Norrbottens län i Sverige.
Det er samiske interesser som står bak prosjektet. Men prosjektet ser ut til å ha stanset opp etter at det ble levert melding om kraftverket i 2017.
Nå tar MuskenSenter til orde for å endre eierkspabegrensningene.
«MuskenSenter AS – aktuelle lulesamer i Norge – ber norske myndigheter om å endre bestemmelsene i «Vannfallrettighetsloven» Kapittel 2, § 5, «Krav om offentlig eierskap», slik at også samer – foretak eller bestemt sammenslutning som direkte eller indirekte er eid av samer – kan få konsesjon til å erverve eiendomsrett til vannfall på de nærmere vilkår Kongen fastsetter», heter det i et brev fra MuskenSenter til Olje- og energidepartementet, som Energiteknikk har sett.
Målet skal ifølge brevet være at «samene – som har råderett til store vannkraftressurser i Sameland – blir likestilt med; det offentlige, statsforetak, fylkeskommuner, kommuner og kan få konsesjon til å erverve eiendomsrett til vannfall», ifølge brevet.
Ifølge brevet er det «et godt juridisk grunnlag for at samene har råderett – eiendomsrett – til land, territorier og ressurser, herunder til bruk av vannfallrettigheter, i de områder samene tradisjonelt har bodd, besittet eller på en annen måte har brukt og ervervet».
Dette «bygger dels på nasjonal rett (urminnes hävd) og folkerettslige regler og prinsipp».
MuskenSenter viser til at de allerede i 2008 varslet om at bestemmelsen under «Vannfallrettighetsloven» Kapittel 2, § 5, «Krav om offentlig eierskap» er i strid med Norges folkerettslige forpliktelser.
«Lovgiver har beviselig sviktet sin forpliktelse til å endre lovgivningen under vannfallrettighetsloven § 5 for å unngå konflikt, en diskriminerende restriksjon fordi at denne diskriminerer de aktuelle samenes rettigheter som er opparbeidet ved «urminnes hävd»/«alder tids bruk» over hundrevis av år», heter det i brevet.
Vedlagt brevet har MuskenSenter lagt ved et fem siders skriv fra advokatene Dag Seltnes og Kjetil V. Raknerud, som er tilknyttet PricewaterhouseCoopers.
Notatet konkluderer med at «det er et godt fundert juridisk grunnlag for at samene har eiendomsrett til vannressurser og at dette omfatter også bruk av vannfallrettigheter. Dette bygger dels på nasjonal rett (alders tids bruk) og folkerettslige regler og prinsipp».
En konsekvens av dette «kan være at vannfallrettighetslovens krav om at det offentlige er eier av ⅔ av foretak som eier vannfallrettigheter, er ugyldig lovgivning og ikke kan håndheves eler anerkjenner av myndighetene eller domstolene».
Advokatene er innforstått med at dette er synspunkter andre vil kunne ha en annen oppfatning av – ikke minst norske myndigheter.
«Det vil sannsynligvis være behov for grundigere juridiske analyser og muligens også være nødvendig å få en rettslig avklaring i domstolene», skriver de.
Olje- og energidepartementet er sparsomme i sin kommentar til brevet.
«Olje- og energidepartementet har mottatt brevet fra Musken Senter AS. Inntil vi har fått vurdert henvendelsen har vi ingen merknader i saken», opplyser departementet til Energiteknikk via sin presseavdeling.
