Senior energirådgiver Pål Preede Revheim i Sweco Norge snakket på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) i Trondheim tirsdag. Foto: Øyvind Lie

Til oppdrett og havner, som buffer istedenfor å bygge mer nett.

Til nå er det knapt bygget små enkeltvindturbiner i Norge, såkalt distribuert vindkraft.

Det tror senior energirådgiver Pål Preede Revheim i Sweco Norge vil endre seg, ved at det blir tatt i bruk i oppdrettsnæringen og til lading av skip.

–  Når en får enten det voldsomme effektuttaket som en del av de landbaserte oppdrettsanleggene har behov for, eller effektuttakene som blant annet kystruta og en del av de større skipene vil ha behov for hvis de skal ha ladestrøm og landstrøm, får du et regnestykke hvor det er et anleggsbidrag som står mot en lokal produksjon med bufferbatteri eller andre bufferløsninger, sa Revheim på Energi Norges produksjonstekniske konferanse (PTK) i Trondheim tirsdag.

På disse stedene har vindturbinene dessuten den fordelen at de enkelt kan fraktes fram, uten behov for bygging av ny vei.

Enova-søknad

Revheim fortalte at Sweco Norge er i kontakt med en rekke havner som er interessert i den type prosjekter, og at de jobber fram mot en søknadsfrist hos Enova om ikke lenge.

– Hvis vi ikke ser noen sånne prosjekter realisert innenfor tre år, er jeg skuffet, sa Revheim.

Små vindkraftanlegg opp til 1 MW har ikke krav om konsesjon, men behandles av kommunen som en byggesøknad.

Revheim pekte på flere årsaker til at bygging av småturbiner ikke har kommet i gang før nå.

Mislykket veileder

Det er utarbeidet en veileder for kommunal behandling av disse anleggene. Målet var å gjøre det enklere å bygge småskala vindkraft og øke utbredelsen.

– Det har overhodet ikke fungert etter hensikten. Det er veldig mange detaljerte punkter som en normal gårdeier og boligeier ikke har kompetanse på. Skal man begynne å kjøpe den type tjenester fra en sånn som meg, koster det for en fem kW turbin fort like mye som det koster å få satt opp turbinen. Så det er en ubalanse i hvilke krav som stilles til dokumentasjon i en søknad og hva prosjektene egentlig innebærer, sa Revheim.

Han fortalte også at kommuner er skeptiske til prosjektene.

– Det er manglende risikovilje i kommuneadministrasjonen. De er redd for smitteeffekter, at om man gir dispensasjon fra ordinær reguleringsplan, vil de poppe opp på hver holme, nes og knaus. Kanskje krever man også å få det inn i ordinær reguleringsplan, og på toppen av det hele at man lager en kommunal eller fylkeskommunal vindkraftplan, sa Revheim, og viste til at det da kan ta årevis å få tillatelse til å bygge, noe de færreste privatpersoner vil prioritere å gjennomføre.

Petter Smart

Han ga noen tips til veien til valg av turbin.

– Innenfor småskala vindkraftprodukter finnes det veldig mange Petter Smarter, veldig mange små firmaer som har revolusjonerende ideer. Ser det for fancy ut, ser det helt annerledes ut enn det de store, solide produsentene prøver å selge, regn for all del gjennom fysikken. Som regel henger det ikke sammen. Og gjør den den, vær likevel skeptisk, sa Revheim.

Det viktigste når man bygger en slik liten vindturbin er å forsikre seg om at det faktisk blåser på stedet.

– Jeg har fått mange henvendelser fra folk som sier de har masse vind. Så viser vindstatistikken at de kanskje har en håndfull dager med masse vind, mens resten av dagene er ganske vindstille, sa Revheim.

Erstatter ikke vindparker

Et annet punkt som må sjekkes er om det må oppgraderes veier for å få fram turbinen. Da vil det ofte ikke lønne seg. Et annet punkt som er viktig for lønnsomheten, er at man faktisk har et ganske høyt forbruk å dekke. Videre understreket han hvor viktig det er å få kommunen på laget.

– Har man ikke det, har man ingen mulighet til å nå fram.

Han understreket at distribuert vindkraft vil ikke kunne være en erstatning for storskala vindkraftverk.

– Men det finnes ganske mange eksempler på at det kan vær et nyttig supplement og gi en god del muligheter, sa Revheim.