Forbrukertilsynet ønsker strengere regelverk

Kommentar fra Trond Rønningen, direktør i Forbrukertilsynet.

Med bakgrunn i en rapport fra Oslo Economics skriver Øyvind Lie i en kommentar på Energiteknikk.no at det er på tide å rydde opp i strømmarkedet. Dette er Forbrukertilsynet helt enig i.

Hvis man forklarer problemet med at tilsynsmyndighetene skal ha vært passive i flere tiår, blir imidlertid analysen litt for enkel. Forbrukertilsynet forventer at seriøse aktører innretter seg etter regelverket. Det er bransjen selv og strømselskapene som har hovedansvaret for at avtaleinngåelsene skjer på en ryddig måte, at prisopplysningene er klare og tydelige og at prisendringer varsles slik de skal. Problemet er at i hvert fall en del strømselskap ikke har tatt dette ansvaret.

Vi har de siste årene holdt foredrag, veiledet, gitt innspill til bransjestandarder og i det hele tatt gjort mye for at alle i strømbransjen skal kjenne regelverket. Strømselskapene kan vanskelig forsvare seg med at de ikke er informert.

Et klart flertall av klagene vi får inn gjelder telefonsalg. Strømselskaper ringer forbrukere til tross for at de er reservert. Dør- og standssalg er også markedsføringsformer som genererer forbrukerproblemer i dette markedet. Vi har gjennom årene fattet flere vedtak, men det er på tide å diskutere om denne formen for salg og avtaleinngåelse er egnet i strømbransjen.

Forbrukertilsynet har nylig behandlet et tyvetalls saker etter klage fra Forbrukerrådet på skjulte priselementer og villedende bruk av begrepet «spotavtale». Vi har også tidligere behandlet en rekke saker om prisopplysninger i bransjen. Det er på tide å se på muligheten for standardiserte prisopplysninger og strengere krav til prislistene.

I 2017 avsluttet vi en tilsynsrunde med flere selskaper hvor tema var varsel om prisendringer. I 2020 fikk vi klage fra Forbrukerrådet på en rekke selskaper for lignende forhold, en klage som fremdeles er til behandling. Det er på tide å se på muligheten for forskriftsfestede varslingsregler og at det knyttes bøter for brudd på disse.

Rapporten fra Oslo Economics peker på mye av det samme. Regelverket bør tydeliggjøres og sanksjonene styrkes. Forbrukertilsynet vil sammen med RME ta dette videre og foreslå konkrete endringer. Bransjen lanserer også egne tiltak for å bedre situasjonen i dette markedet, nå sist «Trygg Strømhandel». Dette er positivt, men ikke nok. Forbrukertilsynet mener det er et behov for et tydeligere regelverk med tilknyttede sanksjoner.

Når det gjelder sanksjonene har Forbrukertilsynet fått kritikk for at de overtredelses- og tvangsgebyrene vi kan bruke i dag, har vært satt for lavt. Det er utmålingsmomentene i markedsføringsloven og Markedsrådets praksis som har lagt nivået for disse. Moderniseringsdirektivet, som i disse dager innarbeides i norsk rett, vil høyst sannsynlig føre til at overtredelsesgebyrene kan settes høyere.

Betyr dette at Forbrukertilsynet avfeier innspillene om at tilsynet av bransjen bør trappes opp? Nei. Vi vil i tiden fremover bruke ytterligere ressurser på tilsynet med strømselskapene, men vår analyse er at det trengs en styrking av regelverket for at dette arbeidet skal få varig effekt.