BP ber om kraft fra Norge til britiske plattformer
Hybridkabler og havvind kan realiseres tidligere om norske myndigheter tillater eksport av opptil 200 MW til oljeinstallasjoner på britisk sokkel, hevder Sweco og BP.
Øyvind Zambrano Lie
Som Energiteknikk tidligere har omtalt, har oljeselskapet BP spurt norske myndigheter om å få tilknytning til et forbruk på rundt 200 MW til installasjoner på britisk side i Nordsjøen. Kraften skal gå til feltene Elgin, Shearwater og Eastern Trough Area project (ETAP). En fullelektrifisering skulle redusere de årlige CO2-utslippene med til sammen 800.000 tonn.
Kraften skulle hentes fra Lista eller Kvinesdal i Agder, gjennom en 300 kilometer lang HVDC-kabel. Det skulle kunne legge til rette for elektrifisering også av norske plattformer i nærheten, og det skulle være teknisk mulig å tilkoble ny norsk havvind til HVDC-plattformen.
I juli 2020 sa imidlertid Statnett at de og Olje- og energidepartementet anså saken som en utenlandsforbindelse, og at Statnett ikke hadde tilknytningsplikt.
Ønsker avklaring
I mellomtiden har Sweco med jevne mellomrom forsøkt å holde prosjektet varmt ved å kontakte Statnett, går det fram av eposter Energiteknikk har sett.
2. november 2021 sendte Sweco nok en epost, der det gås offensivt til verks.
«Vår kunde BP har registrert at stortingsvalget i Norge er avklart og at den nye regjeringen forutsetter med fokus på elektrifisering av Norge. Videre har vi sett at Statnett omorganiserer seg og har laget en egen divisjon som skal satse på Havnett.
Jeg ønsker først å minne om at BP fortsatt [har] inne to søknader om nettkapasitet til BPs planlagte forbruk, og BP ønsker fortsatt en avklaring på disse tilknytningssakene»», skriver Sweco.
Sweco fremholder at Energilvoen §4-2 (3. ledd) gir åpning for å gi konsesjon til BPs anlegg, «og vi følger derfor opp meldingen som er sendt til NVE», heter det i eposten.
Går inn i hybrid-debatten
Ifølge Sweco har BP «en ambisiøs tidsplan for prosjektet», og skal være villig til å gjennomføre investeringer i Norge for å få det til.
Hvor store disse innvesteringene er, har Sweco tallfestet i brevet, men Statnett har unntatt tallet fra offentlighet og sladdet det i dokumentet Energiteknikk har fått innsyn i (se bilde).
Havvind
Ideen om en kombinasjon med havvind har ikke BP lagt fra seg.
«Det er for tiden mye snakk om hybridkabler og offshore vind, og vi tror BP sitt prosjekt kan være en mulighet for å realisere et slikt prosjekt tidligere enn det som er anslått», skriver Sweco.
Bakgrunnen her er at mange har hevdet at det ikke vil komme havvind i Norge før 2030. BPs prosjekt vil komme flere år før 2030. I 2020 var målet å få elektrifiseringen av innretningene på plass allerede høsten 2023. Dette er utvilsomt blitt forskjøvet nå, men BP vil nå ikke opplyse hva som er revidert mål for oppstarten.
Statnett behandler saken
Sweco ba i eposten 2. november om et møte med Håkon Borgen, som er ansvarlig for havnett i Statnett, for å vurdere hvordan prosjektet passer inn i Statnetts havnett-strategi.
Først 9. desember besvarer Statnett eposten, der det påpekes at saken følges opp.
Energiteknikk har spurt Statnett om det er aktuelt å gi tilknytning til prosjektet, all den tid mange mener at vi ikke har nok strøm selv til plattformer på vår egen sokkel. Eller om kanskje myndighetene hadde gitt signaler om at prosjektet er uaktuelt.
«Denne saken er til behandling i Statnett, og reiser flere spørsmål som vi må vurdere grundig. Vi komme tilbake med svar på denne henvendelsen når dette er gjort», svarer kommunikasjonsrådgiver Håkon Smith-Isaksen Holdhus i Statnett.
Ingen beslutning tatt
Sweco ønsker ikke å kommentere saken, og viser til BP. Kommunikasjonssjef Stephen Christie i BP opplyser til Energiteknikk at kraft fra Norge er en av flere alternativer som vurderes for å elektrifisere plattformene.
Han understreker at ingen beslutninger om de ulike konseptene er tatt. På spørsmål om BP tror det er realistisk at Norge elektrifiserer britiske plattformer, gitt den motstanden det er hos mange mot elektrifisering selv av plattformer på norsk sokkel, svarer Christie dette:
«Vi er klar over de konkurrerende behovene rundt kraft fra Norge og fremtidige havvind-utbygginger. Løsninger som ikke er gjennomførbare vil ikke bli gått videre med, og beslutningene vil tas i løpet av de nærmeste månedene».
Ledige stillinger
Les mer:
Det var brudd på naturmangfoldloven å la Statnett vente med å søke dispensasjon fra dverggås-forskriften til etter at konsesjonen var gitt og alternative løsninger valgt bort, hevder Birdlife Norge.
RME varsler vedtak om at Alcoa ikke overholdt sine plikter da hydrogenselskapet Gen2 brukte tre år på å komme inn i nettkøen på Lista.
Statnett-sjef Elisabeth Vike Vardheim vil se nærmere på om risiko må sterkere inn i funksjonskrav for å knyttet seg til nettet.
Energiklagenemnda omgjør RMEs vedtak og slår fast at nettselskapene kan pålegge sine kunder krav om støykvoter.
RMEs forslag om kompensasjon for anlegg med lange byggetider bygger på en teoretisk feilslutning og avsporing fra Oslo Economics, hevder Tensio.
Forvaltningsminister Karianne Tung ber statsforvalterne gi raskere avklaringer til kraftbransjen framover og prioritere kritisk infrastruktur.
Store ståltanker fra den kalde krigens dager fylt med overskuddsvarme kan bidra til viktig beredskap i Kristiansand ved strømbrudd, tror Å Energi-sjef Steffen Syvertsen.
De fleste nettselskapene tilpasser seg at energileddet ikke kan utgjøre mer enn halvparten av inntektene, ifølge RME.
