Statnett ber om utsatt frist til 2024 for å få Sørnettet i forskriftsmessig stand
De var så uenige med regionale netteiere om spolejording at en pålagt fellesrapport endte i to separate rapporter.
Øyvind Zambrano Lie
I 2017 slo Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fast at det spolejordende Sørnettet i Sør-Troms, Ofoten, Lofoten og Vesterålen (132 kV) ble driftet i strid med forskrift om elektriske forsyningsanlegg (fef). Årsaken var manglende beskyttelse mot farlige overspenninger og risiko for overførte spenninger til telenett og andre elektriske anlegg.
Etter en rekke utredninger ga DSB i oktober 2020 eierne av nettet tre måneder på å rette feilene. Statnett fikk utsatt fristen til 1. januar 2022, men har nå søkt DSB om enda en utsettelse, helt til 1. januar 2024.
Årsaken er uenighet om de skal fortsette med spolejording, slik de regionale nettselskapene vil, eller legge om til direktejording, slik Statnett, Statkraft og BaneNor vil. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) påla selskapene å levere en felles rapport, men partene var så uenige at de i midten av desember leverte hver sin rapport der de står fast på sine opprinnelige syn.
De regionale eierne er Lofotkraft, Hålogaland Kraft Nett, Nordkraft Magasin, Nordkraft Nett, Nord-Salten Kraft Nett, Trollfjord Nett og Andøy Energi Nett.
Mye feil
I forhold til andre spolejordede 132 kV-nett i Norge har Sørnettet mye jordfeil, kortslutninger samt fasebrudd og doble jordfeil.
Feilene kommer ofte mange om gangen i forbindelse med uvær. I noen situasjoner har jordfeilene utviklet seg til doble jordfeil som gir høye jordfeilstrømmer som i de fleste tilfeller blir frakoplet innen ett sekund. De enpolte jordfeilene er ofte forbigående, gjentakende, og i noen tilfeller permanente, beskrives det i rapporten.
Lokaliseringen av jordfeil baseres på oppdeling av nettet i to eller tre galvanisk adskilte nettdeler etter en forhåndsdefinert plan. Deretter starter seksjoneringen i den nettdelen som har jordfeilen. Dersom feilen ikke er frakoblet i løpet av 45 minutter, starter en prosedyre med mørklegging.
Lysbuer
Ved avvikende driftsbilder, for eksempel linjerevisjoner, må regionsentralen beregne nye spoleinnstillinger for å sikre gunstige kompenseringer i hver av nettdelene, slik at en får selvslukking av eventuelle nye lysbuer, samtidig som man unngår å havne i resonans. Driften av Sørnettet er dermed tungvinn og kompleks.
De mange jordfeilene har også sammenheng med mye saltforurensning, spesielt i Lofoten/Vesterålen-området. I perioder med tørt vær kombinert med vind blir det tørrdeponering av salt på isolatorer. Saltet går så over til å bli ledende når været blir fuktig, og da kan det bli overslag.
Forbruksøkning
I sin sluttrapport påpeker Statnett at det i Sørnettet er en generell forbruksøkning og planer for et betydelig økt uttak til grønn industri.
«Ytterligere uttak og nettutvidelser vil kunne forverre situasjonen med hensyn til ladeytelse og spolejording dersom nåværende driftsform videreføres. Eksempelvis har Aker presentert planer i Narvik for industriutvikling basert på grønn energi. Dagens driftsform med spolejordet nett legger ikke til rette for stor forbruksvekst i forbindelse med det grønne skiftet», advarer selskapet.
Store sprik
Partene har gjort hver sine kost-nytte-analyser av nåverdien ved direktejording kontra spolejording.
De regionale netteierne anser direktejording å være 268 millioner kroner dyrere enn spolejording, mens Statnett-grupperingen mener direktejording er minst 100 millioner kroner rimeligere enn spolejording.
Statnett mener at som kortsiktig løsning kan Sørnettet fortsette med dagens systemjording og spoleregulering. En forutsetning for dette er at man planlegger for direkte jording fra 2025.
«Det er uaktuelt for Statnett å fortsette som største anleggseier i ett nett som ikke oppfyller forskriftskravene og som ikke er sikkert, effektivt og robust», skriver selskapet.
«Investeringsbehovet er i henhold til Statnetts vurdering om lag 70 millioner kroner, og overgangen skal teknisk sett være enkel gjennomførbar», understrekes det videre.
Hevet driftsspenning
Statnett legger også vekt på at direktejording gir åpning for å heve driftsspenningen som i sin tid ble satt ned på grunn av spolekompenseringen.
«Det er dermed også et potensial for økning av overføringskapasiteten i de eksisterende anleggene som vil påvirke tidspunktet for når kapasitetsmessige tiltak må gjennomføres», skriver Statnett.
Selskapet understreker også at Vattenfall har 70 år med god driftserfaring i sitt 132 kV-nett med direktejording uten gjennomgående jording, som er løsningen Statnett ønsker for Sørnetett.
Dette gir ifølge Statnett også best sikkerhet for personer og utstyr.
Selskapet skriver at det er behov for en rask avklaring i saken.
Også Statnett som systemansvarlig, ved Reginosentral Nord, mener spolejording ikke egner seg for Sørnettet, og at direktejording «er teknisk, driftsmessig og økonomisk overlegen spolejording».
Redusert spenningskvalitet
De regionale nettselskapene mener derimot fortsatt at spolejording «med noen forbedringer» vil være den beste løsningen for Sørnettets eiere og kunder.
«Spolejording vil være innenfor forskriftene og vil gi de laveste samfunnsøkonomiske fordeler», skriver de i rapporten. De mener videre at direktejording uten gjennomgående jord, slik Statnett ønsker, vil være forskriftstridig.
De mener at ved direktejording vil jordfeil gi redusert spenningskvalitet hos forbrukerne. Spolejordingen har derimot den fordel at de fleste enpolte jordfeil er forbigående og slukker av seg selv, slik at forbrukeren ikke blir berørt, fremholder de.
God spenningskvalitet er dessuten av stor viktighet for fremtidig industriutvikling, hevder de.. Statnett anser imidlertid den problemstillingen som overdrevet, går det fram av rapporten.
Synliggjør uenigheten
På spørsmål om hva NVE synes om at partene heller ikke nå ble enige, svarer overingeniør Lars Eirik Eilifsen i NVE dette:
«Det beste ville vært én rapport som alle parter kunne stå inne for. En viktig årsak til at vi ønsket en utredning var å synliggjøre eventuelle gjenstående uenigheter blant partene på en ryddig måte. To ulike rapporter synliggjør dette i stor grad. Når det er sagt er vi av den oppfatning av at store deler av innholdet i rapportene er partene enig om. Det er hovedsakelig ved innspurten av arbeidet med den samfunnsøkonomiske analysen uenigheten ble for stor, partene vurderte at det ikke lot seg gjøre å lage en samlet rapport innenfor fristen», skriver han.
«Vi mener løsningen med to ulike rapporten var den mest rasjonelle slik omstendighetene ble. Vi har fulgt arbeidet med utredningen tett, og vet at det er gjort mye godt arbeid og at resultatene fra arbeidet har en stor verdi for videre arbeid med saken». fremholder han.
Kommer med uttalelse
NVE arbeider nå med utredningen.
«Vi vil i dialog med DSB og partene diskutere hvordan man skal gå videre i saken. Vi har stor interesse i at det blir enighet om framtidig systemjording i Sørnettet. Det er viktig at denne uenigheten ikke forsinker utviklingen av nettet i området», understreker Eilifsen.
Han understreker at NVE ikke har hjemmel til å pålegge noen å søke konsesjon og investere i denne type saker.
«En omlegging av systemjording vil blant annet kreve endring av utforming av stasjoner, master og nedlegging av spoler. Dette er konsesjonspliktige endringer som vi må ta stilling til. For at vi skal kunne gjøre en god vurdering i eventuelle konsesjonssaker er vi avhengig av å ha et godt faktagrunnlag. Dette er bakgrunnen for at vi ønsket en utredning».
Når vi har ferdigstilt sitt arbeid med utredningen vil de komme med en uttalelse om hva vi vil legge til grunn for eventuelle framtidige søknader om konsesjonspliktige endringer.
Når dette vil skje, avhenger blant annet av dialogen med DSB og partene.
«Svært beklagelig»
Seksjonssjef Eirik Holst i DSB svarer påpeker at hensikten med rapportoppdraget var at det skulle bringe netteierne videre om driftsformen i Sørnettet.
«Det er derfor svært beklagelig at eierne av Sørnettet ikke har klart å bli enige om videre fremdrift om eventuell ombygging av Sørnettet i kraftsystemutredningen. Dette forsinker hele den videre prosessen», skriver han til Energiteknikk.
På spørsmål om DSB vil gi utsatt frist, svarer Host dette:
«Det er søkt om videre utsettelse av fristen fra Statnetts side. Søknaden er fremdeles under vurdering. DSB ønsker derfor ikke å kommentere nærmere før søknaden er ferdig behandlet».
Ledige stillinger
Les mer:
Det var brudd på naturmangfoldloven å la Statnett vente med å søke dispensasjon fra dverggås-forskriften til etter at konsesjonen var gitt og alternative løsninger valgt bort, hevder Birdlife Norge.
RME varsler vedtak om at Alcoa ikke overholdt sine plikter da hydrogenselskapet Gen2 brukte tre år på å komme inn i nettkøen på Lista.
Statnett-sjef Elisabeth Vike Vardheim vil se nærmere på om risiko må sterkere inn i funksjonskrav for å knyttet seg til nettet.
Energiklagenemnda omgjør RMEs vedtak og slår fast at nettselskapene kan pålegge sine kunder krav om støykvoter.
RMEs forslag om kompensasjon for anlegg med lange byggetider bygger på en teoretisk feilslutning og avsporing fra Oslo Economics, hevder Tensio.
Forvaltningsminister Karianne Tung ber statsforvalterne gi raskere avklaringer til kraftbransjen framover og prioritere kritisk infrastruktur.
Store ståltanker fra den kalde krigens dager fylt med overskuddsvarme kan bidra til viktig beredskap i Kristiansand ved strømbrudd, tror Å Energi-sjef Steffen Syvertsen.
De fleste nettselskapene tilpasser seg at energileddet ikke kan utgjøre mer enn halvparten av inntektene, ifølge RME.
