evensen
Victoria Marie Evensen (Ap), byråd for næring og eierskap. Foto: Sturlason.

Som Norges nest største krafteier kan Oslo kommune gjøre en forskjell, skriver Victoria Marie Evensen (Ap).

  • Kronikk

Kronikk av Victoria Marie Evensen (Ap), byråd for næring og eierskap i Oslo 

VG hadde den 18. februar i år et intervju med Raymond Johansen og undertegnede om behovet for å sikre folk mer forutsigbare strømavtaler. Vi bruker vår eiermakt til å be vårt selskap, og hele bransjen, om å ta et større ansvar for sjokkprisene på strøm. Samtidig peker vi på konkrete forslag til løsninger.

Bakgrunnen for utspillet var den pågående strømpriskrisen. Strømpriskrisen er et nasjonalt problem og løsningene må derfor være nasjonale, men det er ikke sikkert staten er alene om å ha ideer til hva som bør gjøres. I etterkant har Høyre i Oslo samt flere medier fremstilt vårt utspill feil og gjort det til en diskusjon om hvordan økte utbytter fra kraftselskapene skal brukes. Dette er to helt forskjellige ting. Prisene i strømmarkedet i Europa er utenfor Oslo kommunes kontroll. Problemene rammer enkeltmennesker i store deler av landet vårt, og disse problemene må løses nasjonalt. Alt annet er både kortsiktig og urettferdig.

Vår utfordring til kraftbransjen var følgende: Finn nye løsninger som skaper forutsigbarhet for både produsent og strømkunde. Vannkraftprodusenter bør kunne selge direkte til forbrukerne, for å unngå fordyrende mellomledd, og for å kunne tilby langsiktige strømsalgsavtaler med mer forutsigbare strømpriser.

De siste ukene har problemstillingen blitt ytterligere aktualisert. Strømprisene vil fortsatt være høye i 2022. Nivået i vannmagasinene er lavere enn normalt og lite vind har redusert vindkraftproduksjonen. Russlands invasjon av Ukraina bidrar til å forsterke krisen. Prisen på gass definerer strømprisen. Situasjonen i det europeiske energimarkedet er mer uforutsigbart enn noen sinne.

Vi vet at det grønne skiftet vil kreve energi. «Samfunnskontrakten» om at strøm skal være tilgjengelig og billigere enn fossil energi, som overgangen til et klimavennlig samfunn er avhengig av, brytes når prisen blir for høy.

Vi er opptatt av å forvalte ressursene vi eier sammen til beste for folk i byen vår. Utbytte fra selskapene våre kommer oslofolk til gode hver dag. Hadde Høyre fått det som de ville i 2004 og fått flertall for å selge Hafslund hadde vi ikke hatt den muligheten i dag.

Mens enkeltpersoner og små bedrifter har slitt i høst og vinter, har store deler av industrien langsiktige strømavtaler som gjør at de slipper strømsjokk og ekstrempriser. De har forutsigbarhet, og de langsiktige avtalene gir også noe lavere strømpris over tid. Slik bør det også være for vanlige folk.  En slik ordning vet vi at vårt selskap jobber for å få på plass, men det forutsetter endring av skattereglene.

En slik løsning krever endring av skattereglene. Her er det Finansdepartementet som må gjøre en jobb. Grunnrentebeskatningen må endres slik at langsiktige avtaler til private strømkunder og småbedrifter beskattes på samme måte som tilsvarende avtaler til kraftkrevende industri.

Når strømprisene er svært høye tjener både kraftkommuner og staten store penger. Er det utelukkende positivt? Konsernsjefen i Hafslund ECO, Finn Bjørn Ruyter, kommenterte det slik til Avisa Oslo 24. februar i år: «Den type ekstrempriser vi har nå er skadelig for tilliten til kraftsystemet og for forbrukerne.»

Som Norges nest største krafteier kan Oslo kommune gjøre en forskjell. Vi kan påvirke selskapene til å lage bedre, mer forutsigbare ordninger for vanlige folk, men da trenger vi at regjeringen først endrer loven.

Det viktigste er likevel dette: Prisen på strøm må ned fra dagens nivåer.