evenstad
Evenstad kraftstasjon i Froland kommune i Agder. Arkivfoto: Agder Energi

Energiministeren åpner for å gripe inn i prisingen i kraftmarkedet og lar det henge i luften om kraftselskapene bør forsøke å få mest mulig for vannet sitt. Bransjen bør svare.

  • Øyvind Zambrano Lie

Kommentar fra redaktør i Energiteknikk, Øyvind Zambrano Lie

Mens Marte Mjøs Persen inntok samme posisjon som embetsverket og en så å si samlet kraftbransje i spørsmålet om å tukle med prissettingen i engrosmarkedet – det vil si «fingrene av fatet» – åpner energiminister Terje Aasland for å gripe inn.

I et intervju med Fredrik Solvang på NRKs debatten tirsdag kveld så energiministeren ut til å tvile på hele systemet for marginalprising av kraft med utgangspunkt i vannverdier.

– Det er ikke naturlig for å få kraftflyt i kraftsystemet at det skal være forskjell med 1 krone/kWh mellom Oslo og Stockholm, sa han blant annet.

Fungerer godt

Systemet med marginalprising innebærer at all kraft som brukes, får samme pris som den dyreste kraften bys inn i markedet til enhver tid. For at dette skal fungere i et vannkraftbasert system, er man avhengig av at produsentene setter vannverdier.

Vannverdien utrykker minimumsprisen for om vannet skal produseres nå eller senere. For å sette denne bruker kraftselskapene avanserte modeller basert på kortsiktige og langsiktige prognoser for tilsig, magasinfylling og etterspørsel.

Dette er et system som fungerer svært godt, og som sikrer at ressursene brukes der den bør og når den skal ut fra hva som er rasjonelt for samfunnet som helhet.

Ulne svar

Ulempen med systemet er at det er vanskelig å forklare, og at det er lett å fremstille det som at eiene av kraftverkene er grådige. Når krafta «koster» fem-ti øre/kWh å produsere, og kraftverkene allerede er nedbetalte, hvorfor skal da folk flest, og industrien, betale så dyrt for den?

På spørsmål fra Solvang om kraftselskapene bør slutte å styre etter prinsippet om å søke høyest mulig pris for vannet sitt, svarte ikke energiministeren nei. Han svarte ullent at det «skal være en samfunnsmessig rasjonell utnyttelse av energiinfrastrukturen vår totalt sett».

Hvordan man skal sikre samfunnsmessig rasjonell utnyttelse av verdiene uten å la energiselskapene legge sin egen vurdering av vannverdiene til grunn, og by disse inn i systemet vi har i dag, ble hengende i luften.

Spørsmålet om han ville pålegge kraftselskapene å tjene mindre penger, svarte energiministeren heller ikke klart på. «Nå skal ikke jeg konkluderer før vi har fått evalueringene på bordet», var svaret.

Bør ta statsråden på alvor

Om man skal tolke det energiministerens sa på Debatten bokstavelig, kan det se ut som om regjeringen åpner for å rokke ved fundamentet i kraftmarkedet.

Dette er selvsagt søt musikk for store deler av venstresiden i Arbeiderpartiet og for mange i LO, og kan gjør det enklere for partiet å stå imot populistisk kritikk fra Rødt og SV og dermed hindre velgerflukt og kollaps i regjeringen. Når evalueringen av systemet kommer til høsten, og ekspertene etter alle solemerker kommer til å være skeptiske til å gjøre store endringer i systemet, kan man med utgangspunkt i Arbeiderpartiets tidligere politikk anta at partiet ikke vil foreta seg noe drastisk.

Samtidig tror jeg kraftbransjen vil gjøre lurt i å faktisk ta det energiministeren sier – ikke  minst ikke sier – på alvor, og på en saklig måte angripe ideen han dulgt forfekter. Bransjen må på en forståelig måte forklare hvorfor systemet med marginalprising fungerer bedre enn alternativene.

Krafta er vår

Næringen må vise at inngripen i disponeringen av vannet vil føre til at produsentene tilpasser seg på måter som gjør at samfunnet som helhet taper på det.

Det må legges vekt på at vannkrafta er vår, det vil si innbyggernes, og at superprofitt i ekstremår må dras inn igjen gjennom skattesystemet og fordeles tilbake til folk flest slik at strømmen ikke blir svært mye dyrere enn før.

Samtidig bør kraftnæringen understreke at om man vil ha billig kraft, må det bygges mer ny produksjon langt raskere og i langt større mengder enn det regjeringen nå legger opp til.