Sørnett-striden fortsetter
Regionale netteiere hevder Statnett bak deres rygg laget ny rapport-versjon, hyrte inn konsulent og planla egne DSB-møter om spolejording i Sørnettet. «Vi kjenner oss ikke igjen», svarer Statnett.
Øyvind Zambrano Lie
Som Energiteknikk har omtalt, var Statnett og de regionale netteierne så uenige om framtiden for spolejording i Sørnettet at de like før jul etter et år med utredning la fram hver sine rapporter om saken med fullstendig ulik konklusjon. Dette til tross for at NVE hadde bedt dem lage en omforent rapport om hvordan dette 132 kV-nettet i Sør-Troms, Ofoten, Lofoten og Vesterålen videre bør utvikles.
Bakgrunnen for utredningen, en av mange i rekken, er at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i 2017 slo fast at Sørnettet driftes i strid med forskrift om elektriske forsyningsanlegg (fef) på grunn av manglende beskyttelse mot farlige overspenninger og risiko for overførte spenninger til telenett og andre elektriske anlegg.
Steile fronter
Etter den siste utredningen ønsker Statnett, Statkraft og BaneNor fremdeles å gå over til direktejording, mens de regionale netteierne Andøy Energi Nett, Elmea, Hålogaland Kraft Nett, Nordkraft Nett, Nord-Salten Kraft og Trollfjord Nett ønsker fortsatt spolejording.
I en epost til NVE, som Energiteknikk har sett, kommer nettdirektør Ida Texmo Prytz i Hålogaland Kraft Nett, på vegne av de regionale netteierne, med sterk kritikk av Statnetts framgangsmåte i saken.
Selv om anleggskonsesjonærene ikke kom til enighet i den siste pålagte utredningen, var «relevante problemstillinger blitt behørig analysert og belyst», skriver Prytz.
«Det er derfor vi med overraskelse registrerer at Statnett går til det skritt å levere en versjon 2 av rapporten 21.12.21. Dette var øvrige konsesjonærer ikke kjent med. I tillegg har Statnett besluttet å leie inn en ekstern konsulent som skal se på internasjonal tolkning av NEK 445. Statnett ber også om egne møter med DSB for gjennomgang av rapporten fra nevnte konsulent, uten at øvrige konsesjonærer er tenkt skal få delta», skriver hun videre.
«Svært uheldig»
I eposten, sendt 21. februar, påpeker Prytz at Statnett også hadde bedt om utsettelse av saksbehandling til 1. mars.
«Ingen av ovennevnte momenter kjente vi til, og det oppleves som svært uheldig», skriver hun.
Hun understreker at saken er behørig analysert og vurdert gjennom arbeidet som Statnett og øvrige konsesjonærer har gjort, og som dannet grunnlag for rapportene som ble levert 2021.
«Vi kan derfor ikke se behovet for ytterligere utredninger, og stiller oss uforstående til Statnetts valg om på eget initiativ engasjere konsulent for ytterligere utredning samt ønsket om utsatt frist for saksbehandling», skriver Prytz.
Etterlyser ryddighet og transparens
Hun fremholder at Sørnettutvalget stiller seg «uforstående til Statnetts ønske om møte med DSB uten at Sørnettutvalget inviteres inn som deltaker».
«Vi ønsker ryddighet, åpenhet og transparens i alle saker, også denne. Da er det uheldig med møteaktivitet som ikke involverer alle parter», het det i eposten.
Hun mener NVE har mottatt tilstrekkelig informasjon gjennom rapportene som ble levert 10.12.2021, og at Sørnettutvalget ikke ser noen grunn til at saksbehandling skal utsettes.
«Vi samarbeider med Statnett i mange saker og prosjekter, og vår vurdering er at vi generelt har et godt samarbeid og god kommunikasjon. Det oppleves dessverre ikke slik i denne saken», avsluttes eposten.
NVE: «Uheldig»
I et brev til eierne i Sørnettet sendt 2. mars påpeter NVE at «den pågående uenigheten forsinker nettutviklingen i området».
«Vi mener dette er uheldig, og ønsker derfor en snarlig avklaring rundt valget av framtidig systemjording i sørnettet», skriver NVE videre.
«Det er behov for at DSB, som forvalter av FEF, gir innspill på om de foreslåtte løsningene for systemjording oppfyller kravene i forskriften. NVE er for tiden i dialog med DSB rundt denne avklaringen. Vi mener det er avgjørende å få klarhet i dette før vi eventuelt kommer med en uttales om framtidig systemjording i sørnettet», skriver NVE.
Kjenner seg ikke igjen
Overfor Energiteknikk svarer Statnett slik på kritikken fra de regionale selskapene i Sørnettutvalget:
«Statnett har gitt tilbakemeldinger på versjon 2 av Lofotkrafts notat ‘Berøringer og jording i Sørnettet’, ikke levert versjon 2 av Sørnett-rapporten», skriver Statnett.
«Vi kjenner oss ikke igjen i at vi ikke har orientert de andre konsesjonærene. Statnett har vært en aktiv høringspart og gitt kommentarer til Lofotkrafts notat, og vi informerte Sørnettutvalget om at vi også ville svare direkte til DSB», fremholder selskapet.
«Ble invitert»
Statnett hevder videre at samtlige konsesjonærer ble invitert til å delta på møtene med DSB.
«Vi er enige i at åpenhet, ryddighet og transparens er viktig, og det er også noe vi jobber for å etterleve. Samtidig kan ulike parter oppleve saker på ulike måter, og vi for vår del kan helt sikkert bli flinkere. Det er viktig for oss å ha et godt samarbeid med nettselskaper», skriver Statnett.
Notatet fra Lofotkraft ble ifølge Statnett sendt til NVE og DSB 20. januar 2022, hvor de ber om en avklaring fra DSB om direkte jording uten gjennomgående jord er i strid med forskriftene.
Nøytral tredjepartsvurdering
«Med bakgrunn i ulik tolkning av forskriftene, spesielt NEK 445, ønsket Statnett å få utarbeidet en nøytral tredjepartsvurdering fra Engelbrecht Consulting. Statnett har invitert både DSB, NVE og samtlige anleggseiere til et møte for å kunne presentere rapporten og svare på spørsmål», fremholder Statnett.
Som Energiteknikk har omtalt, har Statnett bedt om utsatt frist til 2024 for å få Sørnettet i forskriftsmessig stand.
Ledige stillinger
Les mer:
Det var brudd på naturmangfoldloven å la Statnett vente med å søke dispensasjon fra dverggås-forskriften til etter at konsesjonen var gitt og alternative løsninger valgt bort, hevder Birdlife Norge.
RME varsler vedtak om at Alcoa ikke overholdt sine plikter da hydrogenselskapet Gen2 brukte tre år på å komme inn i nettkøen på Lista.
Statnett-sjef Elisabeth Vike Vardheim vil se nærmere på om risiko må sterkere inn i funksjonskrav for å knyttet seg til nettet.
Energiklagenemnda omgjør RMEs vedtak og slår fast at nettselskapene kan pålegge sine kunder krav om støykvoter.
RMEs forslag om kompensasjon for anlegg med lange byggetider bygger på en teoretisk feilslutning og avsporing fra Oslo Economics, hevder Tensio.
Forvaltningsminister Karianne Tung ber statsforvalterne gi raskere avklaringer til kraftbransjen framover og prioritere kritisk infrastruktur.
Store ståltanker fra den kalde krigens dager fylt med overskuddsvarme kan bidra til viktig beredskap i Kristiansand ved strømbrudd, tror Å Energi-sjef Steffen Syvertsen.
De fleste nettselskapene tilpasser seg at energileddet ikke kan utgjøre mer enn halvparten av inntektene, ifølge RME.
