Et merkelig paradoks

Kommentar fra publisher i Energiteknikk, Stein Arne Bakken

Aldri før har det rent så mye penger inn i energibransjen. Vi vil komme til å oppleve det ene rekordresultatet etter det andre når energiselskapene nå legger frem sine årsresultater. Og kraftprisene synes å bli skyhøye i lang tid fremover for en allerede bunnsolid bransje.

Vi må tilbake til etterkrigstiden for å finne et tilsvarende press på energiselskapene for å fremskaffe mer fornybar energi og bygge ut nettet. De politiske signalene er tydelige – det trengs store mengder kraft fra vann, vind og sol for å kunne gjennomføre det grønne skiftet og redde kloden.

Marsjordren er ikke til å ta feil av. Da skulle man tro at energibransjen kjenner sin besøkelsestid.

Tomme ordrebøker

Men det er ikke tilfelle. Vi opplever at entreprenørselskaper som skal bygge nett, sliter med tomme ordrebøker og må permittere ansatte. Dette er en deprimerende og merkelig situasjon, som vi ikke kan huske å ha sett tidligere. Også leverandørbedrifter til kraftverk opplever mye av det samme.

En slik investeringstørke i 2022 er et paradoks, som energibransjen ikke kan være bekjent av. Denne tafattheten vil ikke bli forstått av befolkningen og det politiske miljøet.

Vi hadde en langvarig investeringstørke i nettvirksomheten på 1990- og 2000-tallet i kjølvannet av energiloven. Mye av nettet her i landet ble bygd på 1960- og 1970-tallet, og etter hvert som det ble stadig eldre og svekket, forventet man en «take off», men den har latt vente på seg, spesielt i regional- og distribusjonsnettet. Med årene er etterslepet blitt enda større som følge av manglende investeringslyst.

Behovet for vedlikehold av et sterkt aldrende nett burde i seg selv vært nok til at nettselskapene sørget for et investeringsnivå som skaffet entreprenørselskapene oppdrag de kunne leve godt av.

Konservative holdninger

Det paradokset vi nå opplever, har sammenheng med en bransje som i stor grad fortsatt er preget av konservative holdninger. Det demper investeringslysten og svekker viljen til å snu seg rundt. De tydelige signalene fra omgivelsene når ikke frem. Det kan virke som det mest behagelige er å sitte opphøyet og mektig på hver sin tue, og gjøre minst mulig.

Det er betimelig at sjefen for bransjens interesseorganisasjon, Knut Kroepelien i Energi Norge, har kommet med en klar advarsel til nettsjefer og kraftverkssjefer mot å vente med å hente frem prosjekter fra skuffen. Han frykter, med rette, at anbudstørken kan føre til at bransjen mister tilgang til verdifull kompetanse. Mens gresset gror, dør kua…

Må si klart fra

Det er godt mulig at toppsjefene i bransjen vil peke på rammebetingelser og andre ugunstige forhold, som lang saksbehandlingstid hos NVE, som forklaringer. I så fall bør de si klart fra til myndigheter og politikere om hva som trengs for å komme ut av en bisarr situasjon som verken bransjen eller samfunnet er tjent med.

Men først og fremst gjelder det for energibransjen å kjenne sin besøkelsestid.