RME advarer mot eksportrestriksjoner

Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) har i dag oversendt til OED sin vurdering av handlingsrommet for eventuelle tiltak for å begrense kraftoverføringen til utlandet.

Der påpekes det at EØS-avtalen åpner for eksportrestriksjoner kun når relevante hensyn tilsier det.

– Etter vårt syn er forsyningssikkerhet et slikt relevant hensyn, mens beskyttelse mot høye priser ikke er det, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund i en uttalelse.

Advarer  mot mottiltak

Hvis en restriksjon skal være lovlig, må den ifølge RME være egnet til å bedre forsyningssikkerheten, og den må være forholdsmessig. Et viktig element i den vurderingen er at den ikke skal gå lenger enn det som er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig forsyningssikkerhet.

RME understreker at de ikke er bedt om å ta stilling til om en eksportrestriksjon bør innføres eller ikke, og at de redegjør for det juridiske handlingsrommet slik de oppfatter det.

– Vi understreker at en eventuell eksportrestriksjon må utformes i tråd med EØS-regelverkets bestemmelser, og bør være godt forankret hos våre omkringliggende land. Dersom en eventuell norsk eksportrestriksjon fører til mottiltak fra andre land, kan virkningen bli at forsyningssikkerheten vår svekkes, snarere enn styrkes, sier Lund.

Som Energiteknikk har omtalt, er systemoperatørene i våre nordiske naboland kritiske til Norges planer om å innføre eksportrestriksjoner.

Feil insentiver

RME advarer mot å innføre eksportrestriksjoner som gir feil insentiver.

– Det er viktig at en eventuell eksportrestriksjon ikke stimulerer til økt kraftproduksjon, noe som også vil kunne svekke forsyningssikkerheten vår. Dersom tiltaket for eksempel skal innføres på et gitt tidspunkt eller for en bestemt fyllingsgrad, kan det gi produsenter insentiv til å produsere mer før restriksjonen inntreffer enn de normalt ville gjort, fremholder Lund.

Ingen har innført det

Etter det RME er kjent med, har ingen EU-land iverksatt eksportrestriksjoner i den aktuelle situasjonen.

– Det er dermed lite erfaringsgrunnlag å trekke på i vurderingene vi gjør. En mer begrenset ordning vil trolig lettere kunne vurderes som legitim enn en mer omfattende ordning. En mer begrenset ordning vil trolig også i mindre grad skape utilsiktede virkninger i kraftsystemet, sier NVE-sjefen.

Redusert import fra våre naboland vil dessuten innebære at man i større grad må være selvforsynt av kraft gjennom hele året, påpekes det i rapporten.

«Dette vil kunne svekke forsyningssikkerheten, særlig når vi går inn i en vinter med lav magasinfylling hvor vi vil kunne ha behov for import før snøsmeltingen».

Problemer for transittflyten

Redusert handelskapasitet på utenlandsforbindelser kan også få utilsiktede konsekvenser for transittflyten.

«I flere av de siste ukene har Sør-Norge vært nettoimportør av kraft. Det har i denne perioden like fullt vært eksport av kraft til noen områder, og import av kraft fra andre områder. En eksportrestriksjon vil kunne legge en begrensning på denne type transittflyt, som i liten grad vil påvirke forsyningssikkerheten i Sør-Norge, men som vil kunne være vesentlig for naboland i en situasjon med potensiell knapphet på kraft».

En eksportrestriksjon fra Norge til Tyskland vil for eksempel kunne innebære at det i perioder med mye vindkraftproduksjon i Storbritannia, vil bli mindre kraftoverføring fra Storbritannia til Tyskland, via Norge.

Vanskeligere balansering

Dersom systemansvarlig setter handelskapasiteten til null, vil det ikke være noe planlagt handelsflyt på mellomlandsforbindelsene. Men det vil på grunn av de fysiske forutsetningene i strømnettet, flyte noe strøm på de ulike forbindelsene. Dette gjelder spesielt AC-forbindelsene internt i Norden, hvor strømmen vil flyte minste motstands vei. Norge er koblet sammen med resten av Norden i ett synkronområde, og det vil derfor være behov for utveksling av strøm for å balansere kraftsystemet, understrekes det.

«Det er knyttet usikkerhet til hvordan selve driften i Norge vil bli påvirket dersom det planlegges for en betydelig reduksjon eller null handelsflyt på AC- og HVDC-forbindelsene til utlandet. Det er mulig at en eventuell eksportrestriksjon må likebehandle de ulike utenlandsforbindelsene. Dette vil i så fall innebære at det må innføres eksportrestriksjoner også på forbindelsene til våre nordiske naboland. Dette kan få betydelig innvirkning på driften og forsyningssikkerheten i det nordiske kraftsystemet, som er ett synkronområde», skriver RME.

Effektivt med rapportering

«Å vedta ensidige beskyttelsesmekanismer som går ut på å begrense eksport står i en spenning til EØS-avtalens formål om å skape et effektivt indre marked. Vi oppfatter at terskelen for å anvende slike tiltak er høy», skriver RME.

RME peker også på andre mulige, og antakelig mindre inngripende tiltak i forhold til kravet om fri flyt av varer og tjenester.

– For eksempel tyder mye på at den innførte rapporteringsordningen for kraftprodusenter med vannmagasiner virker effektivt. Gitt at det ikke produseres kraft fra slike magasiner, vil ytterligere tiltak ha begrenset virkning for forsyningssikkerheten, fremholder Lund.

Fordi virkningene av eventuelle tiltak er så usikre, mener RME det er viktig å få vurderinger og synspunkter fra andre relevante fagmyndigheter, interesseorganisasjoner, Statnett, aktørene i kraftbransjen og andre interesserte.