Advokatfirmaet Selmer hevder høyprisbidraget er i strid med Grunnloven
Mener begrunnelsen ikke er god nok og at regjeringen tok seg for dårlig tid med lovarbeidet.
Øyvind Zambrano Lie
Kritikken mot regjeringens foreslåtte økning i grunnrenteskatten og spesielt mot det foreslåtte høyprisbidraget har vært massiv.
Nå har advokatfirmaet Selmer på oppdrag fra miljøstiftelsen Bellona laget et notat som behandler spørsmålet om innføringen av de de to skattene er i tråd med Grunnlovens § 97 om at lover ikke skal gis tilbakevirkende kraft.
Økningen for grunnrenteskatten for vannkraft fra 37 til 45 prosent skal som kjent gjelde for hele inntektsåret 2022, mens høyprisbidraget på 23 prosent av kraftprisen over 70 øre/kWh skal gjelde fra 28. september, den dagen regjeringen lanserte forslaget.
For høyprisbidraget vil det foreligge tilbakevirkning fra høsten og fram til forslaget eventuelt godkjennes av Stortinget.
Handlingsbeskatning
For tilbakevirkningsspørsmålet har det på skatteområdet tradisjonelt vært trukke et skille mellom formues- og inntektsbeskatning på den ene siden og de såkalte handlingsskattene på den andre siden, påpeker Selmer i sitt notat.
For formues- og inntektsbeskatningen har Stortinget ifølge notatet stor handlefrihet. Her er utgangspunktet at tilbakevirkning er tillatt, med mindre tilbakevirkningen er sterkt urimelig eller urettferdig. For handlingsskattene har skatteyterne derimot et sterkt grunnlovsmessig vern. Her er regelen at tilbakevirkning er grunnlovsstridig, med mindre det kan begrunnes i sterke samfunnsmessige hensyn.
Både regjeringens advokater og Selmer er enig i at økningen i grunnrenteskatten er en inntektsbeskatning, og at innføringen av høyprisbidraget er handlingsbeskatning.
Ikke god nok begrunnelse
For forslaget om høyprisbidraget er Justisdepartementets lovavdelings konklusjon at forslaget under tvil ikke er i strid med Grunnlovens paragraf 97. Dette er advokatfirmaet Selmer uenig i.
«For å kunne vurdere Lovavdelingens konklusjon knyttet til høyprisbidraget er det sentralt å forstå at lovavdelingen forutsetter at proposisjonen og innstillingen vil inneholde redegjørelser som på tidspunktet for tolkningsuttalelsen ikke forelå. Lovavdelingen presiserer at både departementet og Stortinget i henholdsvis proposisjonen og innstillingen må gi en velbegrunnet redegjørelse for de krav Grunnloven oppstiller og for hvorfor et tiltak med tilbakevirkende effekt bør velges fremfor andre tiltak som gir lavere byrde for kraftprodusentene. Videre forutsetter Lovavdelingen at det gis en begrunnelse som i tilstrekkelig grad viser den snevre adgangen det er til å gi tiltak virkning fra forslagstidspunktet.
Departementet har uttalt seg om saken i proposisjonen. Etter vår vurdering er begrunnelsen ikke god nok, og departementet bør utfordres på om de har satt seg selv i en knipe ved å fremme dette forslaget sent i budsjettprosessen. En del av begrunnelsen fra departementet er at det ikke er tid til å innføre alternative og mindre byrdefulle ordninger. Lovavdelingen peker selv på at de fikk kort tid til grunnlovsvurderingen og at departementet ikke klarte å fremskaffe alt av relevant faktum for vurderingen», heter det i notatet.
Grunnlovsstridig
«Basert på dette mener vi at høyprisbidraget er i strid med Grunnloven § 97», konkluderer advokatfirmaet Selmer.
–Bellonas klare anbefaling til Stortinget er å ikke akseptere forslaget og be Regjeringen gå tilbake til tegnebrettet, gitt manglende utredninger og betydelig tvil om hvorvidt forslaget er i overenstemmelse med Grunnloven, sier Frederic Hauge i Bellona i en pressemelding.
