Advarte mot statisk syn på Melkøya-forbruket

Equinor leverte nylig utbyggingsplanen elektrifisering av gassanlegget på Melkøya ved Hammerfest, som vil kreve mellom 360 og 370 MW, og over 3 TWh per år.

– Det er nesten en tredjedel av kraftoverskuddet i Nord- og Midt-Norge, og en stor del av kraftproduksjonen i Finnmark. Det sier seg selv at dette vil få konsekvenser for annet næringsliv i Nord-Norge. Det er grunn til bekymring, advarte Rødts Sofie Marhaug i en debatt på Stortinget i dag.

– Støvsuges for kraft

Hun advarte mot arealkonflikter.

– Det er særlig reindriften i Finnmark som blir berørt, både på grunn av bygging av ny kraft for å erstatte det som skal tappes til Melkøya, og på grunn av kraftlinjene som kommer til å skjære tvers igjennom landskapet når landsdelen skal støvsuges for kraft, sa Marhaug.

– Samtidig vet vi at regjeringen ennå ikke har klart å følge opp den famøse Fosen-dommen, noe som illustrerer at regjeringen overhodet ikke er i stand til å håndtere den typen konfliktsaker. Å overlate avgjørelsen om elektrifisering med tilhørende utbygging og konsekvenser til regjeringen er derfor å be om bråk, sa Marhaug.

Ber om Stortingsbehandling

Hun viste videre til Statnetts advarsler om kraft- og effektknapphet i landsdelen.

– Det hjelper ikke å spe på med ustabil vindkraftutbygging, fremholdt hun.

Elektrifisering av Melkøya vil ifølge Marhaug også gjøre at strømprisene i nord skyter i været

Hun tok derfor til orde for at elektrifiseringen av Melkøya behandles av Stortinget og ikke av regjeringen, selv om prosjektet nå er under grensen på 15 milliarder kroner der dette kreves.

– For å få en best mulig forankring av vedtaket som skal vurdere bruken av mange TWh og mange milliarder kroner på å elektrifisere Melkøya-anlegget, har regjeringen full anledning til å legge fram saken til behandling som en proposisjon i Stortinget, påpekte hun.

CO2-kutt

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) avviste imidlertid å gjøre et slik unntak ved å legge saken fram for Stortinget.

Han viste til at NVE har anbefalt OED å gi Statnett tillatelse til å bygge en ny 420 kV-kraftledning Skaidi–Hammerfest, utvidelse av Skaidi transformatorstasjon og bygging av ny Hyggevatn transformatorstasjon dersom OED gir tillatelse til at Hammerfest LNG skal drives med kraft fra nettet.

Videre påpekte han at kraft fra landnettet til Melkøya er i tråd med politikken Stortinget har vedtatt for å redusere utslippene fra petroleumsvirksomheten.

Han viste også til at delprosjektet som innebærer omlegging av energiforsyningen på LNG-anlegget, har en nåverdi på 3,5 milliarder kroner før skatt, og at tiltakskostnaden per tonn unngått CO2-utslipp er beregnet til 1700 kroner.

– Endret PUD og endret PAD for Snøhvit-feltet og Hammerfest LNG tilfredsstiller derfor forutsetningene for at Olje- og energidepartementet kan godkjenne prosjektet uten at det forelegges Stortinget, sa Aasland.

Regner med overskridelser

Marhaug slo tilbake med å hevde at det er gode grunner til å tro at prosjektet vil gå på overskridelser og ende med å koste mer enn 15 milliarder kroner.

– Jeg tror det er behagelig for statsråden at denne saken ikke kommer til behandling, ikke får flombelysning i Stortinget, fordi det er så mange negative konsekvenser, sa Marhaug.

Nordnorsk havvind

Aasland svarte med å si at det er «utfordrende» å behandle denne type saker innenfor en «statisk tanke».

– Hva er det som er grunnlaget for å få inn mer fornybar energi til Finnmark? Jo, det er nett. Hvordan skal vi få på plass mer nett i Finnmark? Da er det ingen tvil om at olje- og gassindustrien kan være en driver for nettopp utviklingen av nettet. Det igjen vil kunne gi grunnlag for at Nord-Norge og Finnmark-regionen kan kobles på havvindsatsingen vår og gi fantastiske dimensjoner i tilknytning til det, sa Aasland.

– Skal vi behandle dette innenfor en statisk ramme, eller skal vi behandle dette innenfor en dynamisk ramme, hvor vi ønsker å legge til rette for videreutvikling, nye muligheter osv.? Infrastrukturen knyttet til nettet er helt vesentlig for at vi skal lykkes, også med annen type industri, utover det som allerede ligger der, sa energiministeren.

– Samtidig vil ledningen Skaidi–Hammerfest, hvis det skulle være potensial for havvind utenfor Hammerfest, legge til rette for at vi kan få den vindkraften inn, og at vi kan koble også Nord-Norge på havvindsatsingen som regjeringen holder på med. Det er egentlig en fantastisk vinn–vinn-situasjon for nord, sa Aasland.

Savner Fosen-oppfølging

Han understreket at regjeringen ikke har forskuttert behandlingen verken av Hammerfest, Future, PUD/PAD eller ledningen Skaidi–Hammerfest.

–  Vi har dette til behandling nå, og kommer til å gå grundig inn i disse sakene, sa energiministeren.

SVs Lars Haltbrekken var kritisk.

– Vi kan i det arbeidet ikke gå på akkord med menneskerettighetene. For halvannet år siden falt høyesterettsdommen i Fosen-saken. SV har gang på gang etterspurt regjeringens oppfølging av Fosen-dommen, for eksempel hvilke konsekvenser dommen har for andre utbygginger i samiske reinbeiteområder.

– NVE sa i fjor høst at konsekvensen for reindriften av den foreslåtte kraftlinjen mellom Skaidi og Hammerfest var større enn tidligere antatt. Da må man også undersøke om utbyggingen av denne kraftlinjen har konsekvenser for vårt urfolks menneskerettigheter, som utbyggingen på Fosen ble slått fast å ha i Høyesterett, sa Haltrekken.

Sjøkabel og CCS

Derfor mente han at alternative tiltak må ses på.

– Et av de alternative tiltakene er å pålegge Statnett å utrede en sjøkabel som alternativ til luftspenn. Da må man samtidig se på muligheten for å få Equinor til å ta regningen for de økte kostnadene, sa Haltbrekken.

Et annet alternativ er å pålegge Equinor å utrede å ta i bruk CO2-fangst og -lagring (CCS).

– Det deponeres allerede CO2 fra Snøhvit-feltet i formasjoner, og da utslippstillatelsen til gasskraftverket på Melkøya ble gitt tidlig på 2000-tallet, ble det også stilt som krav at det skulle settes av plass til et CO2-fangstanlegg, i tilfelle man fant ut at man skulle kreve det i framtiden. Spørsmålet er om Equinor har oppfylt dette kravet, sa Haltbrekken.

Venstres Ola Elvestuen stemte i.

– Det må ses på muligheten for karbonfangst og -lagring fra gasskraftverket på Melkøya, sa Elvestuen.

Venter ikke på Fosen

Aasland påpekte senere i debatten at han synes «Sametingets prinsipielle utgangspunkt om nei til vindkraft og avvisning av nettprosjekter som kan legge til rette for nye næringer i områder med samisk reindrift og utmarksbeite, er krevende».

Han avviste også at Fosen-saken gir grunnlag for å sette behandlingen av andre saker på vent, slik enkelte tar til orde for. Det reagerte Marhaug på.

– Jeg synes det er oppsiktsvekkende at statsråden kan si at Fosen-dommen ikke skal få konsekvenser for andre utbyggingsplaner. Vi har også en pågående rettsprosess med Øyfjellet, en lignende sak. Det at man ikke tenker mer i forkant, altså ber om tilgivelse i stedet for tillatelse, og ikke tar konsekvensene av Høyesteretts dom, synes jeg er kritikkverdig. Dessverre undergraver det noe av tilliten til de demokratiske institusjonene vi har, der Høyesteretts dom skal få konsekvenser. Hvis ikke fungerer ikke maktfordelingen optimalt, sa Marhaug.