Opprett et fornybar-departement

Kommentar fra Stein Arne Bakken, publisher i Energiteknikk

«Mer av alt – raskere» er den megetsigende tittelen på forsiden av rapporten fra Energikommisjonen som kom i forrige måned.

«Vi er på vei inn i en ny tid som krever en omfattende omlegging av energisystemet, og vi har dårlig tid. Vi snakker ikke lenger om å øke takten. Vi må opp i et tempo vi ikke har sett før», skriver kommisjonen, som kommer med en rekke anbefalinger og forslag for å få et taktskifte i norsk energipolitikk.

Energikommisjonen er kritisk til den politikken som føres, vi handler ikke raskt nok, og rapporten viser til at vi kan få et kraftunderskudd i løpet av noen få år, med vedvarende høye kraftpriser, hvis ikke noe gjøres.

Høyre og Ap tok ikke ansvar

Vi er kommet i et skikkelig uføre som følge av en tafatt energipolitikk som skiftende regjeringer – og lite visjonære og handlekraftige energiministre – har ført de siste 15-20 årene.

Arbeiderpartiet, som har en ærerik historie med sin «kraftsosialisme» etter krigen, synes å ha abdisert som energipolitisk aktør på 2000-tallet. I den rødgrønne regjeringsperioden på åtte år ble dette viktige politikkområdet overlatt til Senterpartiet, et parti med dyp aversjon mot krafteksport og internasjonalt forpliktende samarbeid, og med fire statsråder som hadde høyst sprikende energipolitiske oppfatninger.

Heller ikke styringspartiet Høyre tok hånd om energipolitikken. I deres påfølgende regjeringsperiode på åtte år fikk Fremskrittspartiet overta, også de med fire statsråder som fikk holde på med sitt, uten å imponere.

Fossil tankegang

Nok en forklaring på resultatene av en lite handlekraftig energipolitikk, har å gjøre med måten dette politikkområdet er blitt organisert på, i et Olje- og energidepartement, med hovedvekten på Olje. Der pengene er, finner du også makten. Det har ikke vært til å unngå at mange av de i alt elleve statsrådene vi har hatt siden 2005, raskt ble «sosialisert» inn i den fossile tankegangen i dette departementet.

Energikommisjonen slår fast at det må skaffes til veie store mengder fornybar energi og bygges mye kraftnett her i landet, og at dette må skje raskt. Dette forutsetter at det iverksettes en kraftfull energipolitikk. Vi leser rapporten «Mer av alt – raskere» som et tydelig signal om at det bør opprettes et eget fornybardepartement for dette viktige politikkområdet.

I fjor kom Arbeiderpartiet tilbake til Olje- og energidepartementet. Og Terje Aasland har vel knapt fått tid til annet enn å være energiminister de månedene han har sittet som statsråd. Han har stått i stormen rundt skyhøye kraftpriser siden i høst, og senest i en svært krevende situasjon under samenes sivil ulydighet-aksjoner mot at regjeringen ikke har fulgt opp dommen i Høyesterett om at vindmøllene på Fosen ble satt opp ulovlig.

Trenger departement for fornybar energi

I sin videre dialog med Fosen-samene må Aasland finne en løsning som sørger for at deres rettigheter som urfolk blir i varetatt, men uten at samfunnet må gå til det drastiske skritt å rive hele eller store deler av vindparken til seks milliarder kroner som produserer fornybar kraft tilsvarende forbruket i en by som Trondheim.

Fremtiden er elektrisk, olje- og gass er ikke fremtiden. Tiden er overmoden for å opprette et eget departement for fornybar energi som kan ta det aktive grepet vi har ventet på for å få til det grønne skiftet.