RME kritisk til endringene i strømstøtteordningen

Som Energiteknikk skrev tidligere i uken, er Statistisk sentralbyrå (SSB) og Vevig kritiske til at regjeringen legger om strømstøtten fra månedsgjennomsnitt til timesbasert avregning.  Forslaget er ment å gjøre det klarere hvilken strømstøtte som gis til enhver tid.

Nå har Olje- og energidepartementet også publisert de øvrige høringsinnspillene, hvor flere nettselskaper kommer med kritikk av ordningen. Mest iøynefallende og rammende er imidlertid kritikken som kommer fram i høringsinnspillet fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i NVE.

Gjentar advarslene

Allerede 15. februar kom RME med åtte argumenter mot at det innføres en timesbasert ordning, går det fram av innspillet. Disse advarslene gjentar myndigheten for sikkerhets skyld i sitt nye høringsinnspill:

1. En slik omlegging vil svekke husholdningenes motivasjon til å flytte forbruk fra timer med svært høy pris til timer med lavere pris. Vi går mot en strammere effektbalanse i Norge. I en situasjon med et presset kraftsystem og bekymringer for forsyningssikkerheten, vil det være uheldig. Høye kraftpriser reflekterer knapphet på kraft i disse timene. I slike situasjoner er det særlig viktig at det er sammenfall mellom samfunnets interesser og den enkelte husholdnings interesser.
2. Omlegging til en timebasert ordning vil medføre betydelig ekstraarbeid og økte kostnader for nettselskapene. Disse kostnadene må dekkes inn av nettselskapene over nettleien.
3. En slik omlegging kan uansett ikke innføres før om flere måneder. Det må påberegnes mye arbeid med programmering og systemutvikling. Nettselskapenes systemleverandører har tidligere opplyst at det vil ta rundt 6 måneder fra endringen er endelig fastsatt av Stortinget til systemene er klare for bruk.
4. En timesbasert ordning vil gjøre det langt mer krevende for RME å kontrollere at utbetalingene blir riktige. I dag er dette oversiktlig og enkelt å sjekke, både for husholdningen selv og for RME. En omlegging vil bety at hver husstand får sin egen individuelle støttesats. Vi må da begrense oss til enkle stikkprøver for kontroll. Sannsynligheten for å avdekke feilutbetalinger vil bli redusert.
5. En omlegging kan i første omgang bli oppfattet som en forenkling, men i praksis vil det bety at to husholdninger med likt strømforbruk kan få svært ulik støtte per måned, avhengig av når i løpet av måneden de bruker strøm. Den husholdningen som bruker mest strøm i timer når prisene er høye (og de burde spart eller flyttet forbruk), vil få mest støtte. Det kan bli oppfattet som urimelig.
6. En slik omlegging betyr at husholdningenes insentiver til strømsparing og flere tiltak for energieffektivisering svekkes.
7. Virkningen for kundene av en slik omlegging av ordningen er begrenset, anslått til tilsvarende økt strømstøtte på 5,5 prosent på en årlig basis.
8. Kunder med fastprisavtaler vil få insentiver til å bruke strøm når støttesatsen er størst. Det er i timer der prisen er høy, og knappheten på kraft er størst.

Anbefaler redusert terskelverdi

Dersom det er ønskelig å gjøre støtteordningen mer romslig, anbefaler RME at en i stedet reduserer terskelverdien, øker støtteandelen eller beregner strømstøtten ut fra en forbruksvektet månedlig gjennomsnittspris.

Et alternativ er også å gjøre den variable delen av strømstøtteordningen mindre gunstig, i form av lavere støtteandel eller høyere terskelverdi, og samtidig kompensere for dette ved å innføre et fastledd, skriver RME.