Statnett skeptisk til kjernekraft i Norge

Samlet sett fremstår hele den europeiske energiomstillingen som mye mer gjennomførbar og realistisk enn for bare få år siden, skriver Statnett i sin ferske Langsiktige markedsanalyse 2022-2050. Selv om det er en viss usikkerhet knyttet til tempoet, vil omstillingen ifølge Statnett trolig gå mye raskere enn tidligere forventet.

«Vi forutsetter derfor at den europeiske kraftsektoren vil være tilnærmet utslippsfri – og betydelig større – allerede til 2035-40», skriver Statnett.

I sitt basisscenario legger Statnett til grunn en økning på nesten 1000 GW sol- og vindkraft allerede til 2035, for den delen av Europa som dekkes av Statnetts markedsmodeller. Det innebærer en årlig utbygging som er nesten tre ganger raskere enn snittet de fem siste årene. Veksten er størst innen solkraft og havvind. Arealbegrensninger demper veksten i landvind.

Fleksibilitet blir lønnsomt

Med så mye sol- og vindkraft vil det bli utviklet mye fleksibilitet i ulike format fordi det blir lønnsomt, teknologisk mulig og nødvendig for å nå utslippsmålene.

Fleksibel elektrolyse og batterier vil trolig fange opp mye av overproduksjonen når det er mye sol- og vindkraft, sammen med fleksibel varmeproduksjon. Elektrolyseanlegg og ulike varianter av hydrogenlagring vil bli billigere, og da viser Statnetts beregninger at det vil lønne seg å investere i høy elektrolysekapasitet og hydrogenlager, og konsentrere hydrogenproduksjonen til timer med lave priser og mye vind- og solkraft.

På samme måte vil lavere kostnader gjøre det lønnsomt å bygge ut batterier som kan lade opp i perioder med mye sol- og vindkraft. I sitt basisscenario har Statnett lagt inn 40 GW batterier og 250 GW elektrolysekapasitet.

Unødvendig med kjernekraft

Men kostnadene ved investering og drift av kjernekraft må falle mye for å bli konkurransedyktig i Statnetts analyse.

«Vi forutsetter derfor at kjernekraft videreføres der dette er et politisk mål og det er tilstrekkelig økonomisk støtte. Kjernekraft er i vår analyse verken lønnsomt eller nødvendig i Norge».

«Land med tilgang på mye fleksibilitet til å ta unna overproduksjon og til å dekke underskudd når det er lite sol- og vindkraft, som vannkraft og fleksibel hydrogenproduksjon, vil ha mindre nytte av kjernekraft», påpeker Statnett.

Fleksibiliteten drøyer

Det vil ta tid å utvikle og bygge ut teknologiene som fremskaffer den nødvendige fleksibiliteten. For hydrogen er det særlig lagring, infrastrukturfor transport og et marked for hydrogenbruk som mangler. For batterier handler det mye om å få ned kostnadene.

«I sum forventer vi derfor at det ikke kommer nok fleksibilitet til 2030 – og at dette gir en periode med lavere lønnsomhet av sol- og vindkraft. På 2030-tallet forventer vi at det kommer inn mye batterikapasitet og fleksibel hydrogenproduksjon, i tillegg til mye annen fleksibilitet. Dette løfter utnyttelsen og lønnsomheten av vind- og solkraft», skriver Statnett.

Subsidier eller

Den viktigste faktoren for hvor mye forbruket vokser i Norge, er tilgangen på store nok volumer ny produksjon til lave nok kostnader. Statnetts forbruksscenarioer, som ble kjent gjennom en delrapport i januar, gir et utfallsrom på mellom 190 og 300 TWh i 2050. I de høyeste scenarioene er veksten styrt av at flytende havvind blir fullt ut konkurransedyktig.

Vanskelig lønnsomhet

Ifølge Statnett blir det er vanskelig å opprettholde et overskudd på den norske og nordiske energibalansen og samtidig få til en situasjon der det er tilstrekkelig lønnsomhet av ny produksjon i Norden.

«Siden det er omtrent samme kostnad å bygge ut ny produksjon i Norge og Norden som ellers i Europa, går det ikke å ha særlig stort overskudd i Norge og Norden. Når vi prøver dette, blir prisene i Norge presset ned under nivået gitt av utbyggingskostnadene for ny produksjon som da blir ulønnsom. Et større norsk overskudd forutsetter dermed enten at vi kan bygge ut mye produksjon til lavere kostnader enn i våre naboland, eller at den økte produksjonen blir subsidiert», skriver Statnett.

Kraftprisene faller

I basisscenarioet opererer Statnett med midlertidig underskudd på den norske energibalansen i årene rundt 2030 før ny produksjon gir et svakt overskudd fra 2035.

Kraftprisene sør i Norge og sør i Sverige faller ifølge Statnetts analyse tilbake fra dagens ekstraordinære nivå mot 2030, drevet av fallende priser på kontinentet og i Storbritannia. I basisscenarioet gir dette en snittpris i Sør-Norge på rundt 45-55 €/MWh i 2030/2035 og rundt 40 €/MWh i 2040/2050. Snittprisene i nord og sør blir mer like, drevet av lavere overskudd i nord og høyere nettkapasitet. Den kortsiktige prisvariasjonen i Norden er høyest rundt 2030, drevet av høy variasjon på kontinentet og Storbritannia, og mer vind og sol i Norden.

I Norge, med mye regulerbar vannkraft, ventes volatiliteten likevel å bli langt lavere enn på kontinentet. Dette gir store prisforskjeller time for time til utlandet og høy handelsnytte. En forventet utbygging av store mengder fleksibilitet på kontinentet og i Storbritannia demper prisforskjellene utover mot 2040, ifølge analysen.