SV fikk gjennomslag for sol-satsing
Det blir krav om solceller på statlige byggeprosjekter og mål om 8 TWh sol innen 2030.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV er nå enige om revidert nasjonalbudsjett for 2023.
Enigheten innebærer krav om at det skal etableres solceller og/eller lokalprodusert energi på alle nye, statlige byggeprosjekter med oppstart forprosjekt i 2024, der ikke spesielle hensyn tilsier noe annet. Kravet skal også gjelde ved større oppgraderinger og rehabiliteringer.
Videre skal regjeringen i løpet av første halvår 2024 sende på høring et forslag med krav om at det skal etableres solceller og/eller lokalprodusert energi på alle nye næringsbygg over 500 m2 utenfor landbruks-, natur-, og friluftsområder (LNF-områder).
Dele over 1 MW
Det skal også lages en delingsordning tilpasset næringsområder som muliggjør deling av solkraft med høyere grense enn 1 MW.
Samtidig er partiene enige om at regjeringen skal sette et mål for ny solenergi på 8 TWh innen 2030 og utarbeide en konkret handlingsplan som gjør det mulig å realisere målet innen revidert budsjett i 2024. Tiltak og virkemidler skal ikke være til hinder for rasjonell nettutvikling, understrekes det.
Enigheten innebærer at det bevilges 100 millioner kroner ekstra til Enova.
Fjerne konsesjonsplikt
Videre skal regjeringen gi NVE mulighet til «å unnta enkeltprosjekter med solparker med lavt konfliktnivå i grå areal fra konsesjonsplikt slik at tillatelser kan gis av kommunene etter plan- og bygningsloven».
Enigheten innebærer også at regjeringen i løpet av 2023 fjerner konsesjonsplikt for solparker opp til 1 MW på grå areal slik at tillatelser gis av kommunene etter plan- og bygningsloven.
Videre skal regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2024 legge frem tiltak for å elektrifisere offshore-installasjoner ved hjelp av havvind for å kutte klimagassutslipp.
