Lia Arendal
NTNU-professor Leif Lia var med å lanser ny vannkraftrapport på Arendalsuka. Foto: Øyvind Zambrano Lie

– Men jeg tror ikke vi skal jakte på de siste terawattimene i vannkraftsystemet, sier NTNU-professor Leif Lia.

  • Øyvind Zambrano Lie

På Arendalsuka lanserte NTNU, SINTEF og HydroCEN rapporten Potensial for opprusting og utvidelse av vannkraft med miljødesign, der tre ulike vassdrag analyseres i samarbeid med kraftselskapene.

Leif Lia, som har vært med å forfatte rapporten, forteller til Energiteknikk at prosjektet startet i 2021 som et forsøk på å tallfeste potensialet for opprusting og utvidelse i form av energibidrag, altså terawattimer.

– Det viste seg at det er veldig vanskelig å gjøre, fordi det hele tiden forandrer seg med rammevilkårene, og det krever en gjennomgang av alle landets kraftverk og vassdrag, som er en umulig jobb, sier Lia.

– Formidabelt potensial

– Men i arbeidet ser vi at det er et formidabelt potensial for å bygge ut mer effekt. Det vi også ser er at de gode effektprosjektene er de vi kan kjøre i parallell, med utløp til hav, sjø eller store magasiner, som har minimale miljøkonsekvenser i nedstrøms ende. På den måten kan man avlaste eksisterende kraftverk. Da går hovedvannstrømmen i det nye, og da kan det kjøres på en mye mer miljøtilpasset måte, der du faktisk ikke taper noe som helst kraft.

På grunn av økningen i effekt, får man et nytt tunnelsystem og redusert falltap, og man får redusert flomtap fordi man med mer effekt kan kjøre flomvannet.

– Som en konsekvens av det kan du ligge med magasinet høyere og fortsatt ikke ha større risiko for flomtap. I dag må mange magasiner kjøres ganske langt ned i store deler av året for å hele tiden ha lagringsplass for flomvann hvis det kommer. Men hvis du dobler eller tredobler effekten eller slukeevnen, kan du ligge mye høyere med magasinet, som gir direkte høyere kraftproduksjon, sier Lia.

Les også: Vil ha rå effektkjøring, men ikke i elvene

Fem prosent mer energi

– Disse tingene, som egentlig ikke har noen miljøkonsekvenser i det hele tatt, gir i størrelsesorden fem prosent høyere energiproduksjon. Så man bygger for effekt, men man får også ut et energibidrag, sier Lia.

Det betyr ikke at man bør legge alt annet til side for å satse på vannkraft.

– Vi tror ikke at man skal jakte de siste terawattimene på vannkraftsystemet. Det er uansett for lite i forhold til de 40 eller 70 terwwattimene som alle ønsker seg. Vannkraften kan ikke levere disse kjempetallene. Men de kan levere effekt. Også kan man ta med det energibidraget som eventuelt kommer, sier Lia.