Skatteregler kan stanse pumpekraftverk

Oppdatert med kommentar fra Finansdepartementet.

NTNU, SINTEF og HydroCen la på Arendalsuka fram en rapport som viser et stort potensial for utbygging av mer effekt i vannkraftsystemet.

NTNU-professor Leif Lia advarte imidlertid om at utbyggingene ikke vil skje om ikke regelverket for kraftbeskatning endres. Problemet er at mange av prosjektene vil flytte inntekter fra en kommune til en annen, og slik gjøre prosjektene uspiselige for vertskommunene.

– Flere av prosjektene som er drøftet i rapporten, fører vannet tilbake til det opprinnelige vassdraget. Men skattereglene følger jo kraftproduksjonen. Så det betyr å rappe store kraftinntekter fra én kommune og lempe dem tilbake til der de egentlig hører hjemme. Det er ikke skattesystemet vårt forberedt på. Det vil bli en enorm motstand mot å gjøre et miljømessig fantastisk godt tiltak fordi skatten følger kraftproduksjonen og ikke vannet, sa Lia.

Mister betydelige inntekter

Et annet problem er at pumpekraftverk fører til direkte bortfall av inntekter til kommunene og fylket der pumpekraftverket blir liggende. Kraftverkets eiere vil derimot tjene på den økte kraftprisen.

– Pumpekraftverket bruker energi, som reduserer konsesjonsavgift og konsesjonskraft, forklarte Lia.

I tillegg til gjennom eiendomsskatt, får kommuner og fylkeskommuner det vesentlige av sine kraftinntekter gjennom konsesjonskraft hvor kraftverkene ligger.

– Kommunen der kraftverket ligger, vil miste en betydelig del av sine inntekter, utdyper Lia overfor Energiteknikk.

– Disse tingene er et kjempehinder for å få til utbygginger. Det er teknikaliteter som politikerne må ordne opp i, slik at gammeldagse ordninger ikke blir liggende å blokkere den lokale aksepten for nye, gode miljøprosjekter. Dette er slike ting jeg tror alle partiene egentlig er enige om, men vi må bare få gjort det, sier Lia.

Frp vil ordne opp

Frps Terje Halleland, som deltok i paneldebatten, tok utfordringen på strak arm.

– Jeg tror vi må være forberedt på en del slike endringer i åpenbare feil i skatteordninger og systemer. Dette er egentlig lavthengende frukter, så det skal jeg bidra med mitt til at vi får tatt opp og behandlet så raskt som mulig så vi kan få full effekt av disse tiltakene, sa Halleland.

Ordførerne har advart

– Hvor stort hinder tror du disse ordningene kan være?

– For eksempel i Sira-Kvina, som er mest offensive for ombygging av pumpekraft i dag, er ordførerne og kommunestyrene i området svært klar over det fenomenet. Det er egentlig de som har oppdaget det for oss og poengtert det, sier Lia til Energiteknikk.

– Hvilke prosjekter er det snakk om?

– Rosskrepp og Tjørhom, pluss at vi tror de har begynt å jobbe litt med Tonstad igjen også.

– Det er signalisert fra disse kommunene at dette må ordnes opp i. Kommunene ønsker jo naturlig nok ikke å gi fra seg skatteinntekter, sier Lia.

Må knyttes til kontantstrømmen

– Har du noen løsning på det?

– Skatteinntektene må knyttes til kontantstrømmen i større grad enn til netto energiproduksjon. Nå er ikke jeg skattejurist eller finansmann, men jeg poengterer det fordi jeg ser at det hindrer de teknisk gode løsningene. Så må de som kan skattesystemet, formulere dette.

– Men du tror det lar seg løse?

– Ja, det er nødt til å la seg gjøre.

– For hvis ikke blir det ingen utbygging?

– Nei, det blir ingen utbygging, dette er et hinder, sier Lia.

Vil ikke svare

Energiteknikk har spurt både Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet om regjeringen ser behovet for å endre regelverket i tråd med det Lia sier, og om når slike endringer eventuelt vil skje. Siden det er et skattespørsmål, faller det under Finansdepartementets ansvarsområde. «Departementet kommenterer ikke eventuelle fremtidige endringer i skattereglene», svarer Finansdepartementet via sin kommunikasjonsavdeling.