Kutter i CO2-kompensasjonen
Hydro er overasket og skuffet over at regjeringen foreslår å svekke CO2-kompensasjonsordningen.
Øyvind Zambrano Lie
– Vi er overrasket og skuffet over at regjeringen på ny velger å svekke industriens konkurranseevne ved å kutte i den etablerte CO2-kompensasjonsordningen. Dette er uheldig og det undergraver forutsigbarheten i norsk industripolitikk, sier konsernsjef Hilde Merete Aasheim i en pressemelding.
Hensikten med CO2-kompensasjonsordningen er å skape like konkurransevilkår med andre land og å forhindre at kraftforedlende industri flytter produksjonen til land som har lavere eller ingen CO2-kostnad, men høyere CO2-utslipp.
Nesten doblet prisgulv
CO2-kompensasjonsordningen er en del av EUs kvotesystem. Ordningen kompenserer delvis for merkostnadene i kraftprisen industrien får som følge av at europeiske CO2-priser slår inn i norsk kraftpris. Hydro bruker 100 prosent fornybar kraft uten CO2-utslipp i produksjon av aluminium ved sine norske metallverk.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2024 en ytterligere svekkelse av CO2-kompensasjonsordningen for industrien ved å nær doble CO2-kvoteprisgulvet fra 200 kroner per tonn som ble innført i 2022 til 375 kroner per tonn for 2023.
Alcoa Lista har tidligere advart kraftig mot svekkelse av ordningen.
Kan taper milliard
Samlet effekt for Hydro i 2023 er estimert til en reduksjon på rundt én milliard kroner, opplyser selskapet i meldingen.
– Regjeringen la i fjor fram et kompensasjonsnivå mot 2030, der de var tydelige på at CO2-kompensasjonsordningen skulle ligge fast. Det er derfor uheldig for tilliten til politiske vedtak at dette ikke står ved lag, og at det endres på ny ved første korsvei. Det er også høyst beklagelig at regjeringen ikke har fulgt opp prosessen og dialogen om ordningen videre, som de lovet industrien skulle ta del i, sier Aasheim.
– Vi planlegger store investeringer i ny teknologi for å kutte egne CO2-utslipp og skape grønnere produkter som verden trenger. En robust og forutsigbar CO2-kompensasjonsordning er en av de viktigste forutsetningene for at industrien kan fortsette å investere i Norge, slik at vi kan skape verdier og sysselsetting basert på fornybar kraft. Stortinget bør nå gå sammen og skape ro rundt CO2-kompensasjonsordningen år for år frem mot 2030, slik at industrien får tilbake forutsigbarheten som er avgjørende for videre industriutvikling, sier Aasheim.
Også Fornybar Norge skriver i en melding at CO2-kompensasjonsordningen er viktig og at den ikke bør kuttes.
Ordningen har tidligere hatt et totalbudsjett på hele 101 milliarder kroner.
