
DSBs elsikkerhetsarbeid får stryk av Riksrevisjonen
Antall tilsyn på land ble redusert med nesten 75 prosent. Det ble kun gjennomført to småkraft-tilsyn fra 2019-2022. Gebyrmodellen får skylda.
I en rapport fra Riksrevisjonen tegnes det et urovekkende bilde av arbeidet med elsikkerheten i Norge.
«Justis- og beredskapsdepartementet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har ikke i tilstrekkelig grad ivaretatt sitt ansvar for sikkerheten ved elektriske anlegg», konkluderer Riksrevisjonen rapporten.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, er nasjonal elsikkerhetsmyndighet.
75 prosent nedgang
Fra 2015 til 2022 var det ifølge rapporten en nedgang på nesten 75 prosent i antall tilsyn som DSB har gjennomført med landbaserte elektriske anlegg.
Riksrevisjonen slår fast at DSBs valg av landbaserte tilsynsobjekter ikke er basert på risikovurderinger.
«DSB opplyser at direktoratet mangler nødvendig statistikk og kunnskapsgrunnlag til å kunne gjennomføre risikovurderinger. DSB mener også at det er unødvendig å gjennomføre risikovurderinger så lenge inntektskravet, som er knyttet til tilsynsgebyrene, er styrende for tilsynsaktiviteten», skriver Riksrevisjonen.
DSB prioriterer ifølge rapporten tilsyn med de største nettselskapene for å innfri inntektskravet. 62 prosent av DSBs tilsyn med landbaserte elektriske anlegg i perioden 2015–2022 var tilsyn av nettselskaper. «Andre landbaserte tilsynsområder blir derfor nedprioritert fordi tilsyn med disse selskapene gir lave gebyrinntekter», skriver Riksrevisjonen.
Les også: Statnett mener DSB ikke har tilstrekkelig kompetanse
Mangler oversikt
DSB opplyser ifølge Riksrevisjonen at de heller ikke har hatt kapasitet til å skaffe seg oversikt over tilsynsporteføljen på flere av disse områdene.
«Konsekvensene av få tilsyn og manglende oversikt over tilsynsporteføljen er at DSB ikke får godt nok kunnskapsgrunnlag om elsikkerheten på flere landbaserte tilsynsområder», konkluderer Riksrevisjonen.
DSB har gjennomført 26 tilsyn på tilsynsområdet småkraft i perioden 2015–2022. Én tilsynsregion har gjennomført 23 av disse tilsynene. I perioden 2019–2022 har DSB kun gjennomført to tilsyn på dette tilsynsområdet (se tabell).
DSB har gjennomført fem tilsyn av vindkraft i perioden 2015–2022. DSB avdekket 18 avvik på de disse tilsynene.

Store mørketall
Riksrevisjonen viser at direktoratet ikke følger opp alle innmeldte el-ulykker, og at «det er store mørketall når det gjelder innmelding av el-ulykker til DSB».
DSB opplyser ifølge Riksrevisjonen at de må bli mer synlig for å gjøre meldeplikten kjent, og arbeide mer bevisst og systematisk med oppfølging av ulykker for å sikre læring og grunnlag for regelverksutvikling, informasjon og forebyggende arbeid.
Ufaglige insentiver
For å innfri det årlige inntektskravet har DSB over mange år vridd sine tilsynsressurser i retning av de landbaserte anleggene som gir størst gebyrinntekter.
«Revisjonen viser at nettselskapene står for cirka 85 prosent av gebyrinntektene direktoratet tar inn årlig, uten at de nødvendigvis er de selskapene som har høyest risiko. Dette kan innebære at forventningene om høye inntekter overskygger de faglige vurderingene av hva tilsynsvirksomheten skal rette seg mot», heter det i rapporten.
DSB fører også tilsyn med maritime elektriske anlegg, regulert av en avtale med Sjøfartsdirektoratet, og DSB bruker mer enn halvparten av tilsynsressursene sine på elsikkerhetsområdet til å ivareta avtalen med Sjøfartsdirektoratet.
Kritikk av departementet
Riksrevisjonen konkluderer med at Justis- og beredskapsdepartementet gjennom sin styring og oppfølging ikke i tilstrekkelig grad har sikret at elsikkerheten blir ivaretatt i tråd med sentrale bestemmelser på området.
Revisjonen viser at Justis- og beredskapsdepartementet over mange år har vært kjent med DSBs utfordringer med risikobaserte tilsyn og gebyr- og avgiftsfinansiering, men at utfordringene ikke er blitt løst. Departementet har i flere tildelingsbrev gitt DSB i oppdrag å ivareta risikobaserte tilsyn på elsikkerhetsområdet og sikre at direktoratets gebyrfinansiering på området skjer i tråd med bestemmelser for statlig gebyr- og avgiftsfinansiering.
Ansvarsfraskrivelse
DSB opplyser ifølge Riksrevisjonen at de flere ganger har bedt departementet om status i departementets oppfølging av forslagene. Direktoratet har satt det videre arbeidet på vent fram til de får en tilbakemelding fra departementet om hvordan forslagene som de har sendt over, skal følges opp.
«DSB vurderer dagens finansieringsmodell som en sentral utfordring for en rasjonell og effektiv forvaltning av el-tilsynsloven, og for å kunne ivareta rollen som nasjonal elsikkerhetsmyndighet på en faglig god måte. Ifølge DSB er dagens gebyr- og avgiftsfinansiering uforutsigbar og gir ikke direktoratet handlingsrom til å velge og bruke virkemidler, som for eksempel mer målrettet og risikobasert tilsynsarbeid».
Departementet har ifølge Riksrevisjonen svart at dagens finansieringsmodell ikke nødvendigvis bidrar til at tilsynsoppgavene blir gjennomført ut fra risiko og vesentlighet, men at DSB likevel må håndtere sine lovpålagte oppgaver.
Vil følge opp
Marit Endresen, avdelingsdirektør i DSB, skriver dette i en epost:
«Riksrevisjonen har nylig undersøkt praksis for utøvelse av DSBs elsikkerhetsmyndighet. Der kommer det frem noen utfordringer som dreier seg om det som også Statnett uttrykker. Det handler om antall tilsyn, utvelgelse av objekter osv. Riksrevisjonens funn i denne saken vil bli fulgt opp som ledd i Justis- og beredskapsdepartementets styringsdialog med DSB.
Riksrevisjonens rapport er et viktig dokument inn i utøvelsen av elsikkerhetsmyndighet i en tid der det meste skal over på grønn energi».