Statnett kan bare unntaksvis trekke tilbake kapasitet
Statnett får som hovedregel ikke justere ned kapasiteten til nettselskaper og strømkunder, slår RME fast.
I oktober i fjor ba Statnett Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i NVE om en tolkningsuttalelse om spørsmålet om markedsadgang og kapasitetsutnyttelse i transmisjonsnettet.
Bakgrunnen er en uenighet med de underliggende nettselskapene om Statnetts planlagte revisjon av dagens nettavtale for transmisjonsnettet, slik Energiteknikk omtalte.
Statnett ønsker å fastsette kapasitetsgrenser i tilknytningspunkt mot transmisjonsnettet, samt bestemmelser som vil gi Statnett rett til å trekke tilbake allerede tildelt kapasitet hvis kapasiteten ikke benyttes fullt ut.
Advarte mot erstatningskrav
Synspunktene falt ikke i god jord verken hos Elvia eller hos Fornybar Norge.
Istedenfor å ensidig fastsette kapasitetsgrenser, mente Elvia at Statnett uten ugrunnet opphold måtte gjøre nødvendige investeringer i eget nett. «Statnett kan ikke skyve dette problemet over på kundene» gjennom å frata dem kapasitet. Da risikerer underliggende nett ifølge Elvia å havne i en misligholdssituasjon, noe som kan føre til erstatningskrav mot nettselskapet og regresskrav overfor Statnett.
Nå har RME kommet med sin uttalelse i saken. RME legger til grunn at NEM § 4-6 første ledd innebærer at kunden som en klar hovedregel har rett til å benytte sin tilknytning fullt ut.
«Vi mener likevel at en kundes rett på kapasitet etter at tilknytning har funnet sted, ikke er en absolutt rettighet eller en rett som gjelder helt ubetinget. Kunder som har en rett på kapasitet som står ubrukt, kan i ytterste konsekvens blokkere for nye tilknytninger ved at nye investeringer i nettet vil ta svært lang tid og/eller være svært kostnadskrevende. RME kan derfor ikke utelukke at det unntaksvis kan oppstå situasjoner hvor en kundes rett på kapasitet etter omstendighetene faller helt eller delvis bort», skriver RME.
Skal mye til
Dette kan være tilfelle hvor en kundes avtalte kapasitet over lang tid står ubrukt og det ikke er konkrete planer om å utnytte avtalt kapasitet fullt ut. I et slikt tilfelle mener RME at nettselskapet kan ha rett til å justere kundens kapasitet tilsvarende kundens historiske kapasitetsbehov eller kundens forventede kapasitetsbehov.
Samtidig understreker RME at dette nettopp er et unntak fra hovedregelen.
«Det skal mye til for at justering av en kundes nettkapasitet skal være lovlig. Justering av kapasitet vil kun være mulig i et fåtall tilfeller hvor det er tale om en markedsbarriere. Trolig er det mest aktuelt der store uttakskunder (store strømkunder) ikke lenger har behov for hele eller deler av tildelt kapasitet», skriver RME.
Med andre ord kan husholdningskunder og hyttekunder fortsatt utnytte sine sikringsstørrelser fullt ut.
Kun i teorien lovlig
På lik linje som for direkte tilknyttede kunder, mener RME at det etter gjeldende rett i prinsippet er adgang til å fastsette kapasitetsgrenser og unntaksvis justere disse også mellom nettselskap.
«I praksis oppfatter vi at det kan bli krevende å fastsette og avtale rettslig bindendene kapasitetsgrenser overfor nettselskap uten at det strider med NEM-forskriften § 4-6 og kravet om markedsadgang for eksisterende kunder. Dersom grensen settes for lavt, vil det kunne begrense nettkundenes markedsadgang. Dersom den settes for høyt, kan dette «låse» kapasitet som kunne vært utnyttet av andre kunder som ønsker tilgang til nettet og slik utgjøre en markedsbarriere», skriver RME.
Derfor mener RME at det å avtale rettslig bindende kapasitetsgrenser mellom nettselskap «kun i teorien» er lovlig, og lite hensiktsmessig i praksis.
RME påpeker at å fastsette tydeligere kapasitetsgrenser i nettavtalen mellom to nettselskaper ikke løser det underliggende problemet knyttet til knapphet på nettkapasitet.
