Blastr Green Steel klager på sin plass i køen

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i NVE har mottatt en klage der Blastr Green Steel AS anklager Statnett for å ha brutt tilknytningsplikten.

Blastr Green Steel planlegger å produsere 6 millioner tonn stål årlig med lave CO2-utslipp i en fabrikk på Lutelandet i Fjaler kommune i Vestland fylke. I sin klage, datert 8. desember 2023, skriver selskapet at et selskap de hadde en avtale med, HTWO-Fuel AS, søkte BKK om tilknytning 14. desember 2021, og at de fikk tildelt 70 MW av BKK allerede 21. desember samme år.

Blastr mener derfor at de har «rettslig datering» fra denne datoen om kapasitet i nettet.

Blastr inngikk tidligere i år en avtale med SFE Produksjon AS om kjøp av kraft fra vindkraftverket på Lutelandet.

I god tro

25. oktober 2023 informerte Statnett Blatr om at de sto i kø med bestillingdatoen 17. august 2023, og at det var ca. 1.000 MW foran dem i køen.

Blastr påpeker i sin klage at HTWO aldri har gitt opp de 70 MW som først ble tilkjennegitt.

«Hva er logikken når industri blir møtt med slike køordninger at industriaktør mister det som er blitt tilkjennegitt fordi en næringspark har videre ambisjoner til å utvikle industri?», skriver Blastr i brevet, som Energiteknikk har sett.

HTWO har «i god tro» i kontraktsforhandlinger med Blastr avtalt å gi Blastr de 70 MW som HTWO fikk tilkjennegitt den 22 desember 2021.

For stor makt til Statnett

Statnetts beskjed er ifølge Blastr «en de facto erklæring om at Blastr må flytte ut av Norge samt at Lutelandet nå sannsynligvis ikke kan bli utviklet».

Selskapet hevder videre at Statnett ikke har rettslig grunnlag for å lage en køordning i det hele tatt, siden det i loven er tilknytningsplikt. Dermed er det ifølge Blaster kun RME som kan gi avslag, samt Energidepartementet for uttakskunder i ekstraordinære tilfeller.

Blastr påpeker at det i 2021 ikke eksisterte noen køordning, og at prinsippet derfor må gjelde om «først i tid, først i rett».

Selskapet stiller seg «meget undrende» til at Statnetts mener de kan bestemme hvilke selskaper som skal få kraft.

Akseptert praksis

I et brev til Blastr framholder imidlertid Statnett at køordningen er fullt akseptert av myndighetene i praksis, både gjennom anbefalte forskriftsendringer fra RME og gjennom revisjon av Statnetts håndtering av manglende kapasitet.

Statnett påpeker at tilknytningsprosessen med kriterier for reservasjon og opprettholdelse ikke legger opp til at sluttkunder kan endre prosjektets innhold og eier og samtidig opprettholde reservasjon, og mener dette er i tråd med energiloven/NEM-forskriften at kapasitetsreservasjoner ikke er omsettbare.

Videre fremholder Statnett at kø er en uunngåelig konsekvens når volumet på bestillinger overstiger tilgjengelig kapasitet.

«At en kø tar lang tid å avvikle, er ikke det samme som at kundene i køen har fått avslag. Statnett kan i ekstraordinære tilfeller søke OED om dispensjon fra tilknytningsplikten, Det har vi ikke gjort her, og vi bestrider ikke at det foreligger tilknytningsplikt i denne saken».

Uten ugrunnet opphold

Selv om det foreligger tilknytningsplikt, påpeker Statnett at de ikke har noen generell plikt til å sikre at det er tilgjengelig ledig kapasitet i nettet til enhver tid til kunder som måtte melde seg.

«Statnetts plikt er å sørge for nettilknytning uten ugrunnet opphold når kunden har forespurt kapasitet og følger tilknytningsprosessen med bestilling og eventuelt avtale om utredning og anleggsbidrag. At nettutvikling inkl. konsesjonsprosesser kan ta lang tid, er velkjent».

Ikke direkte hjemlet

Statnett medgir at køordning ikke er direkte hjemlet i energilovgivningen, men mener det like fullt er akseptert av myndighetene i praksis, og viser til RMEs anbefaling til forskriftsendringer fra september i år. Videre påpeker Statnett at RME har gjennomført revisjon av Statnetts håndtering av manglende kapasitet hvor det ikke fremkom noen innsigelser med hensyn til køordning.

«Når det så gjelder den konkrete utformingen av NO3-køordningen, hvor vi har lagt til grunn at opprinnelig forespørselsdato (driftsmessig forsvarlig vurdering) som bestillingsdato forutsatt at tilstrekkelig modenhet for reservasjon innen 31.08.2023, anses dette som forsvarlig gitt den handlingsfriheten nettselskapene til nå har hatt innenfor et «først i tid – best i rett»-basert regime og de spesielle forholdene for NO3», skriver Statnett.

Vedtak innen april

Statnett skriver videre at de i sakens anledning har mottatt to formelle henvendelser. Henvendelsen 18. november 2021 var ifølge Statnett en veiledningshenvendelse, som ikke gir grunnlag for driftsmessig forsvarlig-vurdering, reservasjon av kapasitet eller plassering i kapasitetskø. Den neste formelle henvendelsen kom altså ifølge Statnett 17. august 2023.

Statnett erkjenner imidlertid at prosessen mellom de ulike nettselskapene, Statnett inkludert, har vært og er krevende.

«Det har tatt tid å systematisere og etablere gode rutiner og prosesser mellom mange ulike parter for å håndtere utfordringene gitt av store mengder tilknytningshenvendelser. Flere revisjoner av RME har nødvendiggjort endringer underveis og bidratt til tydeliggjøring og forbedringer av prosessene. Det er, slik Statnett erfarer det, fortsatt et forbedringspotensiale hos alle parter», skriver Statnett.

RME ba 19. desember Statnett, BKK og Linja hver seg redegjøre for saken innen 19. januar. RME tar sikte på å fatte vedtak i saken innen utløpet av april 2024.