Vegmyndighetene peker på svekket beredskap ved transport på land

På et seminar i regi av Fornybar Norge nylig kom det fram at transportører mener særnorske transportregler utgått på dato hemmer vindkraftutbyggingen i Norge.

Regelverket åpner ifølge transportørene ikke for unntak for moderne transportutstyr, som brukes ellers i Europa, mens det tillater gamle metoder som sliter mer på veiene enn det nye utstyret. Blant annet er såkalte blade liftere ikke tillatt, og hydrauliske løsninger som sikrer likt trykk på hvert dekk sidestilles med gammeldags luftfjæring.

Transportører savner at Statens vegvesen gjør reelle beregninger av søknader om unntak, og hevdet saksbehandlingen førte til «beredskaps-lotto».

Konkrete spørsmål

Energiteknikk har stilt både Energidepartementet, Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen følgende spørsmål:

1. Er regelverket for transport av vindkraftverk og transformatorer godt nok, eller bør det endres, og i tilfelle hvordan?
2. Har regelverket i tatt opp i seg de teknologiske nyvinningene som har kommet på transportområdet, blant annet med Blade liftere, automatisk kontroll av vegtrykk fra hvert enkelt hjul, til forskjell fra det man har med tradisjonell luftfjæring?
3. Bør ikke regelverket i større grad se på trykk per kvadratcentimeter, til forskjell fra bare akseltrykk?
4. Bør fylkeskommunene kunne stoppe transporter slik det nå legges opp til, og har de god nok kompetanse og saksbehandlerkapasitet til å ta disse avgjørelsene?
5. Er dere enig i beskrivelsen av at dagens praktisering av regelverket gir «beredskapslotto», blant annet fordi det i stor grad kreves transport av transformatorer med skip?
6. Er dagens regelverk med å transportere lengst mulig med båt, det beste, også miljømessig?

Antar lavere miljøkonsekvenser

På det siste spørsmålet svarer Samferdselsdepartementet følgende, via sin presseavdeling:

«Det er foretatt mange analyser av miljøeffekten av transport med ulike transportformer, og ut fra disse har det vært vanlig å anta at sjøtransport har lavere negative konsekvenser for miljø, sett i forhold til transportert mengde og distanse (tonnkilometer), enn veitransport. I praksis vil miljøeffekten av transport med henholdsvis lastebil og skip avhenge av blant annet fremdriftsteknologi, lastemengde og transportdistanse.  Også av hensyn til trafikksikkerhet og fremkommelighet er det vurdert som hensiktsmessig at store og tunge transporter kjører kortest mulig strekning på vei. Igjen anbefales det å kontakte Statens vegvesen for å få svar på om dette fortsatt er gjeldende praksis og med begrunnelse for dette».

For de første fem spørsmålene henviser Samferdselsdepartementet til Statens vegvesen, og viser til at spørsmålene «til dels er svært tekniske».

Svekket beredskap

Leder for dispensasjon, spesialtransport og veglister i Statens vegvesen, Tone Wiig, svarer ikke på spørsmålene hver for seg, men gir følgende overordnede svar, via sin presseavdeling:

«Vi har et regelverk som ikke skiller mellom kraftutbygging og annen spesialtransport. Kraftutbygging er underlagt bestemmelsene i forskrift om bruk av kjøretøy kapittel 5 som all annen spesialtransport og en av aktivitetene som vil omfattes av vilkåret om ‘særlig tungtveiende grunner’ hvor det kan være aktuelt å gi unntak med hjemmel i § 5-15 nr. 4.

Ved søknad om dispensasjon av store dimensjoner og vekter skal man som hovedregel søke etter korteste strekning langs offentlig veg, som er egnet for transporten, dette av flere grunner. Å minimere slitasje på veg og bru er viktige årsaker. Et annet aspekt er at vegen blir fysisk stengt når transportene foregår, veger inn til steder for utbygging er som regel smale og svingete veger. Stengte veger berører samfunnet med dårligere tilgjengelighet og i tillegg svekkes evnen for beredskap ved utrykninger/hendelser».

Trafoene har kommet fram

Wiig fortsetter:

«Vi utsteder dispensasjoner for beredskap etter samme prinsipp, men om krise skulle oppstå vil vi alltid se på hver enkelt sak for seg, og samtidig løse denne til beste for alle. Vi har ikke per nå opplevd at det har ført til at trafoer ikke kommer frem ved akutte behov.

Dersom Statens vegvesen skal gjøre unntak for større vekter enn det som fremgår av § 5-9, skal fylkeskommuner og kommuner forespørres, da de er vegmyndighet jf. veglova § 9. Vegmyndighetene har gitt forhåndsgodkjenning gjennom sin klassifisering i veglisten for vekter inntil det som fremgår for de korresponderende bestemmelsene i § 5-9. Statens vegvesen har ikke adgang til å gi dispensasjon for større vekter uten tilsagn fra vegmyndigheten».

Energidepartementet gir ikke noe eget svar på spørsmålene, men viser til svaret fra Samferdselsdepartementet.